fredag 8. juli 2011

Østerrike - en vandrehistorie, del IV

Jeg våkner med Jack i armene. Jack Reacher. Jeg sovnet tydeligvis med boka i hånda i går kveld. Det tar på å løpe rundt i fjellet i timesvis. Og nå er det på igjen.



Jeg konsulterer vertinna og hun legger opp dagens rute for meg, og ønsker meg god tur.


Turen begynner med en halvtimes tur i lett oppoverbakke Opp til Senn Hytte. Her er det Karl uten land som regjerer. Det er kona hans som eier landområdene, han eier pengene. Det er iallefall det han forteller. Han kommer løpende med en snapps og forteller videre at han kjenner sjefen for Wien Staatsopera i egen høye person. En annen høy person han kjenner er tidligere fotballspiller Rune Tangen som spilte for Innbruck. Og han kjenner Jan Åge Fjørtoft. Karl Senn, eller Karlsen som jeg kaller han, er både opera- og fotballfantast. Og han er glad i snapps. Karl er en artig skrue, og er bestekompis med alle gjestene sine.







Jeg fortsetter videre oppover. Jeg skal til Gampen som ligger på drøyt 1800 meter. Det går strålende, tror jammen jeg har begynt å komme i form. Jeg fotograferer omtrent alle blomstene jeg kommer over, så det tar sin tid å komme opp. Lunsjen inntas sammen med den samme Jack som jeg våknet sammen med.







Jeg tar heisen ned til St Anton og tråler gjennom alle sportsbutikkene på veien tilbake til Haus Anemone. Og kryss i taket, jeg kjøper ingenting. Er ikke i kjøpemodus og lurer seriøst på om jeg har feber.




Jeg stikker bortom Gabi med paraplyen jeg lånte etter middagen i går kveld. Det tar sin tid. Når jeg kommer til hotellet deres sitter hun og mannen Mannfred ute og spiller Rummy. De inviterer på snapps, og det kan jeg jo ikke si nei til. Hva er det med Østerrikere og snapps? Og så inviterer de jammen på middag også. Hvorfor ikke? Jeg har ingen andre planer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...