Italia - Cinque Terre

Oppskrytt?

Jeg tar lokaltoget fra Camogli til Monterosso, den nordligste av de 5 byene. Toget tar en drøy time, koster i underkant av 5 euro og er befriende fri for turister. Det siste er jeg litt overrasket over.

Jeg gleder meg til å se Cinque Terre, og jeg gleder meg til gå litt igjen. Jeg har hørt og lest mye om disse byene som attpåtil står på UNESCOs liste over verdens mest bevaringsverdig byer. Dette blir en fantastisk opplevelse.

Monterosso

Jeg begynner med å tråle gjennom de fleste gatene og smugene i Monterosso. En liten og koselig by, med mange spisesteder, små butikker og flotte strender.

Monterosso

På vei oppover i fjellet

For å få lov å vandre fra by til by, må jeg kjøpe et dagspass til 5 euro, og da kan jeg gå så langt jeg gidder. Jeg skal ikke lenger enn til Vernazza, som er neste by.

Turen begynner fint, med brede veier og slak oppoverbakke. Det er lett å gå. Det synes nok også det amerikanske ekteparet som fosser forbi meg, med et eplekjekt Hey. De har utstyret i orden, svære fjellstøvler og vandrestaver. Muligens ville det ha passet bedre i St Anton. Like kjekke er de ikke når jeg tar dem igjen i det 38. trappetrinnet.







For stien går fra å være bred og slak til smal og veldig bratt. Det hjelper ikke å ha utstyret i orden når formen er elendig. Jeg smiler for meg selv der jeg går, og jeg føler at endelig har jeg funnet noe jeg er best i. Jeg tar igjen den ene etter andre, og tenker ikke så mye på at det er småunger, pensjonister med stokk og amerikanere som pleier å kjøre fra den ene McDonalden til den andre jeg passerer. Jeg kommer først, og det er det viktigste. Eller?

Jeg når toppen og begynner å møte folk som puster og peser seg oppover. For det meste nordmenn, dansker og amerikanere. Utsikten er formidabel, havet ligger blinkende langt der nede. Vakre farger og lukt av blomster, trær og havet. Og av svette mennesker. Byen Vernazza ligger plutselig under meg, og den ser flott og idyllisk ut. Akkurat slik den ser ut på bildene i glansede reisemagasiner.







Det begynner å regne når jeg setter meg ned på Piazzaen. Det kryr av turister og det er fullt på restaurantene. Dette er det jeg har forventet meg. Det jeg ikke hadde ventet å se, er hus som er dårlig vedlikeholdt, iallefall utenpå.








Jeg spiser pizza og bestiller en flaske vin, det tar på å gå tur i varmen. Vernazza er vel egentlig ikke så mye å skrive hjem om synes jeg. Den er liten og overfylt og minner etter min mening om en typisk turistfelle. Turen mellom byene derimot, den kan jeg virkelig anbefale. Helt fantastisk! Jeg kommer nok til å dra tilbake hit, men først og fremst for vandringens skyld.