Går det an å ha en favorittbro? Da er Ponte Vecchio min. Jeg vet ikke hvor mange bilder jeg har tatt av broa. Fra begge sider av Arno, fra broa lenger opp. Og fra broa lenger ned. Fra Piazzale Michelangelo og fra Uffizi. Om morgenen, midt på dagen, på kvelden og om natta. Bilder har jeg nok av.
 |
| PonteVecchio fra broa nedenfor |
 |
| Her står jeg på brua |
 |
| Fra Uffizi-kanten |
 |
| Fra Firenze roklubb |
 |
| Om kvelden, fra den andre siden av elva |
 |
| Fra Piazzale Michelangelo |
 |
| Noen av de mange gullsmedene på brua |
 |
| På brua, en regnfull dag i november. Lite folk til en forandring |
Med sitt stemningsfulle virvar av gullsmedbutikker er Ponte Vecchio et like stort symbol på Firenze som katedralens kuppel og Michelangelos "David". Broen er muligens det mest befolkede stedet i hele Firenze, bruk albuene dersom du vil komme deg over.
Ponte Vecchio er den eneste av broene som ikke ble sprengt under andre verdenskrig. Historien forteller at det muligens var på direkte ordre fra selveste Hitler.
Allerede på 1200-tallet fantes det butikker på Ponte Vecchio. Blandt de første var slaktere og fiskehandlere som kom på grunn av nærheten til elva Arno. En grei kloakk for innmat og annet avfall. Så inntok garverne brua. Og det førte ikke til noe mindre stank. De bidro med sitt ved å legge skinnene til bløt i elva før de farget dem med hesteurin. Nå som broen var fylt med slike gleder varte det ikke lenge før de laget åpninger mellom butikkene slik at de kunne feie søppelet fra fortauet og ned i elva. Herlig! Til tross for all denne stanken og det sammensuriet av butikker, begynte også barberere, smeder, skomakere, strømpemakere, sårleger og frukt- og grønnsaksselgere å innta broen.
I 1565 fikk Cosimo I bygget Vasari korridoren. Denne knytter Uffizi, som var Medicienes kontorer, til det nyanskaffede Palazzo Pitti på den andre siden av elven. Nå kunne Cosimo ferdes rundt på sitt domene uten å treffe kreti og pleti. Etter å ha krysset Ponte Vecchio bukter korridoren seg på en slik måte at Cosimo kunne overvære gudstjenesten i Santa Felicita uten å betrå en offentlig gate. Og det verste han visste var å skitne til nederkanten på kappene sine, noe han ville ha gjort dersom han måtte gå over selve brua sammen med den gemene hop.
I 1593 dukket Ferdinand I opp, og korridoren ga ikke den sensitive nesa hans nok beskyttelse. Han fikk nok av den forferdelige stanken og alt bråket, og slaktere og garvere ble bortvist. Slike utøvere av "motbydelige kunster" ville han ikke ha der lenger. Verkstedene ble bygd om og leid ut til dobbel pris til mer dekorative og ikke minst mindre stankende gullsmeder.
Og gullsmedene holder hus her fortsatt. På begge sider av Ponte Vecchio ligger de, på rad og rekke, tett i tett. Her finner du alt fra rimelige, moderne øredobber til antikke ringer. Det er bare å velge.
Litt morsomt å se at det er flere enn jeg som har Ponte Vecchio som favoritt! Har selv skrevet et lignende innlegg som dette for en stund siden. Og ganske riktig - jeg har også bilder ovenfra og nedenfra og fra siden, om formiddagen, ettermiddagen, kvelden og natten. Det eneste jeg har funnet ut er at jeg mangler Ponte Vecchio med snø på..... Men det må jeg vel vente lenge på, tenker jeg.
SvarSlettMorsomt! Ja, man tar jo nye bilder av Ponte Vecchio hver gang man er i Firenze så det er ikke rart at det blir mange bilder etterhvert. Jeg er fascinert av hele byen, men det er noe spesielt med denne brua da;)
SvarSlettJeg skal en tur til Firenze igjen i slutten av november, og skal selvfølelig spasere noen ganger over der.
Du har nok rett, å ta bilde av en snødekket Ponte Vecchio kan vi nok vente lenge på. Men tenk så stilig bilde det ville ha blitt.