Italia - Liguriakysten

Jeg puster lettet ut da jeg kjører forbi Milano. Og trekker et lettelsens sukk da jeg skjønner at jeg klarer å manøvrere meg utenom Genova også. Jeg er ei pingle til å kjøre i storbyer, men nå, nå kan Italiaferien begynne.

Jeg skal være noen dager i en liten by som heter Camogli. Ikke mange kilometerne fra den mer kjente Portofino. I Camogli er det færre kjendiser, (ingen så vidt jeg har observert,) det er roligere og mye rimeligere. Og mye mer sjarmerende.











Hotellet jeg bor på ligger rett ved stranda, det er ikke mange trappetrinnene ned til solsengene. I to dager gjør jeg egentlig ikke annet enn å ligge under parasollen og lese. Jeg har store forventninger til Bokbindersken, men det blir en nedtur.

De eneste av pausene jeg tar fra solsenga disse dagene, er når jeg trenger mat og vin. Og her i Camogli er valgmulighetene mange når det gjelder mat og drikke. Restaurantene og barene ligger på rad og rekke langs strandpromenaden, og det er lett å finne ledig bord. Høysesongen er enda ikke begynt.







Jeg gjør som de fiiine, italienske fruene som er her. Jeg flanerer på strandpromenaden. Jeg setter meg på en bar med et glass Prosecco og ser på de andre som er ute i samme ærend.


Butikker er det ikke så mange av her, og i de som finnes selges det mye greier jeg ikke har lyst på. Det er i grunnen helt fint.




Nede på havna ligger det små fiskebåter i stedet for de gedigne yachtene som ligger til kai i Portofino.



Jeg rusler rundt om kvelden med en is i den ene hånda og kameraet i den andre. Og jeg lover meg selv at nå må jeg virkelig lære å ta bedre bilder i kveldsmørket.