Vertinna gir meg gode råd og anbefaler en rute som vil ta meg omtrent 4 timer å gå. Bare oppover. Etter en drøy time med rett oppover møter jeg Anton. Han forteller meg alt som er verdt å vite om fjellturer i St Anton.
Anton er et fantastisk turfølge, en skikkelig gentleman, tar bilder, og de siste bakkene opp til Rendl Alm går lekende lett. Vel fremme smaker det godt med en iskald Eisbeer og Kaisersmarren mit Apfelmus.
Jeg kaller det pannekakemukkel med eple. Jeg sier farvel til Anton og fortsetter oppover. Og oppover. Jeg er snart på 2000 meter og jeg har tilbakelagt 700 høydemetre. Og når sant skal sies, det kjennes. Jeg fortsetter bortover Alpenrosenweg og innser fort at dette ikke er stedet å gå når man har kuskrekk. Jeg henger meg på et fransk par og satser på at kuene angriper dem istedet for meg.
Etter snaue 4 timer er jeg fremme ved Rendlbahn. Jeg unngikk kuangrep. Trikset er å unngå øyekontakt. En rask hvil i en av solstolene gjør underverker, og jeg kommer i snakk med et par fra Sandefjord. De har vært her i 5 dager, og kan ikke få fullrodt stedet. De anbefaler en alpint tur på omtrent 6 timer. Dersom været tillater det satser jeg på denne ruta i morgen. Kanskje Anton slår følge?
Jeg knaller til med ein viertel weisswein og en Apfelstrudel. Og kjenner igjen at livet er greitt.
Og når jeg oppdager Alm Rock, et stilig sted med Internett blir ting enda bedre.
Jeg glemte helt å legge inn bilde av Turkameraten min Anton. Her er han. Flott fyr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar