Italia - Camogli

Jeg går hovedgaten Via Garibaldi nedover mot havna. Jeg passerer små spisesteder, barer og butikker hvor det selges klær, suvenirer, solkrem og kunst om hverandre. På en utendørsscene undervises det en av kveldene i Tango, jeg setter opp farten litt akkurat forbi der. Neste kveld trener ungene med rullebrett samme sted.




Litt lenger ned i veien ligger et sted som heter Spagetteria etc.
Her lager mor og datter det som er den beste pastaen jeg noen gang har smakt. Og det til gibortpris. Litt høyere opp spiser jeg en kveld pizza med Brie, Blåskimmerost, valnøtter, pære og dadler. Veldig godt og veldig annerledes. Desserten tar jeg borte i isboden. Her finnes alle mulige og umulige smaker å velge blandt. Jeg er kjedelig i isveien, og kjøper pistasj.

Nede på Piazza Colombo er det god stemning. Det er blues-konsert og gutta på scenen vet hva de gjør. Jeg finner en bar med dype, gode stoler, knallutsikt til scenen og hvor det serveres Prosecco i alle varianter. Jeg velger Rossino, med jordbær. Store glass, med påfyll, til 8 euro. Og sammen med dette blir det servert popkorn og noe som smaker som peppernøtter hvor kokken har vært altfor raus med mandelessensen.


Jeg går ned på havna og kjøper billett til noe som heter San Fruttuoso. Jeg lurer på hva og hvor det er, men det finner jeg vel ut av.

Det viser seg at dette er en overpriset sandstrand 30 minutter unna. Solsengene her koster det dobbelte av hva jeg betaler i byen, ikke er de bedre å ligge på heller. Maten er dobbelt så dyr og halvparten så god. Selve stranda er forsåvidt OK, og jeg er glad for at jeg dro. Deilig med et lite avbrekk og en kjapp båttur.









På turen hjem kommer jeg i snakk med 2 eldre par fra Milano. De kjøpte
sommerhus i Camogli for 20 år siden. Den gangen husene kostet en brøkdel av hva de gjør nå, og før turistene inntok byen. Byen er ikke lenger den samme, men den er heldigvis ikke like ødelagt som Portofino er blitt, forteller de. De forteller meg om forsvarsverkene vi kjører forbi, de er både fra første og andre verdenskrig. Og de forteller om at ingen av husene i Camogli har heis, selv ikke blokkene med 10 etasjer. Det er grunnen til at de selv kjøpte en villa over ett plan, beliggende høyt, høyt over havna. For å slippe alle trappene. De slipper trapper innendørs, men har fått det i fullt monn ute, sier de mens de smiler og begynner på de drøye 300 trappetrinnene opp til huset.