Reisepuls: Oppover Akerselva

Sola skinner, det er varmt, og Oslos gater syder av folkeliv. Jeg er lei eksos, asfalt og hovedstadens støy. Jeg tusler ned til Grønland og krysser en av de mange broene over Akerselva. Jeg finner veien som snor seg oppover elva. Så nær sentrum. Så stille og idyllisk.

Dette er elva som deler byen i østkant og vestkant og byr på idyll, rekreasjonsmuligheter og treningsmuligheter. Noen steder er Akerselva ikke fullt så idyllisk, men alle steder har den sin sjarm og aldri er den kjedelig. Langs breddene finner du graffiti av høy og lav kvalitet og kultur av alle varianter fra Wallmanns herskaplige salonger til Hausmania.

Like ved Grønlad

Historien langs Akerselva er av den aller største betydning for hele Norge. Det var her ved Akerselvas bredder at Norge ble et moderne land og den industrielle revolusjonen fant sted. Det var her Norge fikk sin første arbeidere og sine første fabrikker.

Langs elva er det mange små parker, og på en dag som denne er de fulle av folk som soler seg. Det er nesten så jeg får lyst til å slenge meg ned selv, men bikinien ligger hjemme. Og jeg tenker at det er i grunnen like greitt.

Markedet ved Blå

Jeg kommer til markedet ved Blå. I dag kan jeg blant annet kjøpe asiatisk mat av tre sprudlende damer, eller retro Hawai-skjorter av denne karen som ser ut som en av brødrene Dal.

Jeg fortsetter oppover og kommer etterhvert til Åmodt bru. Brua er Akerselvas mest berømte og den er faktisk innflytter. Brua ble nemlig en gang flyttet fra Åmodt til Oslo. Egentlig skulle den til Teknisk Museum, men den gang ei. Den kom til Akerselva for å bli, og trives godt. Det står et skilt på brua med følgende tekst: "100 Mand kan jeg bære, men svigter under takfast marsch. Det er en morsom opplevelse å krysse brua og kjenne at den gynger. Ved brua er vegetasjonen svært tett, nesten litt jungelaktig. Ikke at jeg har vært i jungelen noen gang, men jeg tipper at det er sånn det ser ut.

Fossefallet ved Hjula og Graa

Hvem trenger Vestlandet? Fossen ved Hjula og Graa er Akerselvas vakreste. Totalt byr elva på 20 fosser og 23 bruer på sin ferd fra Frysja til fjorden.

Hønse-Lovisas hus

Og det er her jeg kommer til det lille sjarmerende huset til Hønse-Lovisa. Like ved elvebredden ligger det. Her er det kafè i første etasje og bildeutstilling i andre. Og utenfor farges ullgarn på den gammeldagse måten. Det er rift om de få sitteplassene som er, men jeg er heldig og finner et bord i sola. Gjett om det smaker med kaffe og vafler.

Hønse-Lovisa har selvfølgelig ikke bodd i det lille røde huset. Hun er en litterær skikkelse i Oskar Braatens skuespill "Ungen" som ble utgitt i 1911. Hønse-Lovisa er en sterk og varm kvinneskikkelse som tar seg av ungene til jentene som arbeidet i industrien langs elva. I en avisartikkel i 1918 skriver forfatteren at Hønse-Lovisa selvfølgelig ikke har eksistert. Men indenfor de væggene der tænkte jeg mig hende.

Jeg nyter sola og stillheten, det er bare fossebruset som høres.Og lavmælt prat fra de andre som har slått seg ned ved et av bordene her.

Når jeg kommer til Sagene, forlater jeg Akerselva og går nedover Maridalsveien.