onsdag 8. juni 2011

Jeg forlater Chiantis skogkledde åser

Og også Sienas gamle tårn og bygninger. Bygninger som lener seg mot hverandre som om de er gamle venner. Jeg reiser sørover. I retning Roma. Jeg er i et område hvor åsene er brunsvidde og leirgjorden som er der gir bedre vekstforhold til kornet som vaier i brisen enn til vinrankene. Når jeg hever blikket mot horisonten, er den åpen, med bare noen få slake åser som nå og da bryter utsikten.

Slake åker som nå og da bryter utsikten


Jeg stikker innom Silvia på Podere Salicotto rett utenfor Buonconvento. Hun serverer verdens beste Cappuchino, det er jeg skråsikker på, der jeg sitter på verandaen hennes og vi småprater om alt og ingenting.

Podere Salicotto utenfor Buonconvento

Jeg fortsetter turen min sørover og tar til høyre, og veien slynger seg oppover. Og oppover. Jordsmonnet endres, vinranker erstatter hvete, og så, på 600 meters høyde, er jeg i den koselige lille byen Montalcino.

Vinmarker utenfor Montalcino en februardag.


En grytidlig februarmorgen i Montalcino. 

Byen er kjent for sin Brunello, Italias mest langlivede og etter manges mening også den fineste. I Montalcino lever alle av og for vin. I hovedgaten ligger det en kjent bar som heter Fiaschetteria. Her kan du kjøpe alle slags Brunello på glass. Her har du råd til å prøve alle. Jeg snakker med Franco i baren, hører på hans anbefalinger, og smaker en Brunello jeg bare kan drømme om å kjøpe hjemme. For det første finnes den ikke på Polet, og hadde den vært der, hadde jeg ikke hatt råd til å kjøpe en hel flaske. Men ett glass, det har jeg råd til.
Fiaschetteria - her er det mye Brunello å få
Brunello fra produsent Tenuta Caparzo. Deilig!

Brunello-vinens berømmelse er av relativt ny dato. Det var først i 1960-årene at verden hørte rykter  fra kjellerne til produsenten Biondi-Santi. Ryktene gikk om en vin med en helt utrolig langlivethet. Den legendariske 1891, som alle  lovpriser, men som så få har smakt, satte først Biondi-Santi på kartet. Deretter Montalcino. En legende var skapt, og prisene på Biondi-Santi-vinene steg høyere enn Olympen.

Jeg blir invitert med på Brunello release. Årets nye Brunello skal lanseres, og alle de ulike produsentene har hver sin stand hvor de deler ut smaksprøver av den siste produksjonen. De prøver å inngå avtaler med oss som er der. Det er en morsom og litt rar opplevelse og gå rundt på et stort messeområde, riktignok inne i en eldgammel borg, med et vinglass hengende i en snor rundt halsen.
Det er bare å smake så mye man vil

La meg si det sånn, jeg har smakt veldig mange forskjellig Brunello. Og det bare på en eneste kveld.



Her selges det Brunello over en lav sko
Vinkjeller som rommer mye godt - ikke bare Brunello







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...