Stensparken

Jeg tusler rundt i Oslo med kameraet under armen. Et steinkast fra travle Bislett ligger Stensparken, en fredelig grønn oase. Her går jeg på stier hvor Sigrid Undset engang gikk.

Parken har tidligere hatt andre og mindre vakre navn. Nattmannshaugen og Korpehaugen er noen. I riktig gamle dager var dette en gravhaug og fra 1800-tallet ble parken naboen til den beryktede Nattmannshaugen, stedet hvor byens avfall ble lagret. Så den gangen var dette et nakent og forblåst fjell med skrikende ravner omgitt av stinkende avfall.

Det å være Nattmann betyr at du går rundt i byen og samler inn avfall, tømmer utedoer, henter lik etter selvmordere. I nattens mulm og mørke fjerner hans avfallet og tar det med seg til Nattmannshaugen. Nattmannen er skummel og godtfolk skremmer barna sine ned han, han hadde dårlig lønn og få venner.

Ordningen med nattmannen ble avviklet i 1871, og huset hans brant ned samme år. Beleilig, ikke sant?





I dag er Stensparken en grønn oase hvor unge og gamle ligger og soler seg. Barn leker og hunder løper etter fargerike baller. Soltilbedere og grillfolk om hverandre, men det er større avstand mellom pleddene her enn i Frognerparken og Sofienbergparken.

På toppen av parken er det et lite plaskebasseng som benyttes flittig av småbarn og hunder. Og som ikke det er nok, her er det både lekeplasser og fontene. Og egen uteservering.

Uteservering og plaskebasseng

Blomsterprakt

Stensparken er full av fortidsminner og det er funnet voller anlagt i folkevandringstiden på 4-600 tallet som forsvarsverk. Og hva mer? Jo, skjelletter og gamle redskaper av jern.

Men på en strålende sommerdag som i dag er det lite som minner om den noe dystre fortiden til Stensparken. Jeg finner meg en benk og nyter isen og Zeroen jeg kjøpte hos Turid i kiosken.

Location:Oslo

Norske fjell trekker turister

Den norske fjellheimen er ikke lenger bare for nordmenn. Antall nasjonaliteter som besøkte Jotunheimen i fjor var så mange som 47. Og det er ikke dårlig. Det er så mange at jeg reiser til Østerrike i neste uke for å gå i fjellheimen der.

Der skal jeg vandre på vakre stier i 2500 meters høyde. Jeg skal hilse Grüs Gott til alle jeg møter og jeg skal gå i store sirkler rundt kuene som beiter. Jeg skal drikke Grüner Veltliner på de små fjellhyttene, og jeg skal spise spearribs og hvitløkssuppe, apfelstudl og heisse liebe. Slapp pommes frittes og lunkne pølser finnes heldigvis ikke.

St Anton (foto: stantonamarlberg.com)

Jeg skal slappe av i solveggen i St Anton og jeg skal snakke om alt og ingenting med folk jeg møter. Med kameraet klart skal jeg klatre til topps i de østerrikske alper.

St Anton (foto: stantonamarlberg.com)

På gamle tomter - Elvestad

Jeg er hjemme en snartur før jeg reiser videre sørover. Og hjemme, det er i Elvestad i Hobøl. Elvestad er et kjent trafikknutepunkt i Hobøl kommune i Østfold.  Det er her Riksvei 120 og E18 krysser hverandre.

Noen kaller Elvestad et tettsted, men det er muligens å dra begrepet "tettsted" litt langt. Elvestad er et geografisk avgrenset område rundt selve veikrysset (i realiteten et «søkk» eller en «dal» som er maks et par kilometer bredt). Stedet har antagelig fått dette navnet mye pga Hobølelva som et stykke følger Riksvei 120 og sammen med denne krysserE18 ved Elvestadkrysset.

Elvestadkrysset (foto: smaalenene.no)

I dag har vi sittet ute på verandaen, og både broren og fetteren til pappa har kommet innom. Med is og jordbær. Veldig fint. Og praten går om den gangen Tyttebæret var bussjåfør, Snusen var lærer og om bikkja til bonden som beit høl i bukseræva til alle han kom over. De snakker om potetplukking og hvordan bøndene klarte å sette stopper både for jernbane og flyplass.

Det er 6 hus her hvor jeg har vokst opp. Her bodde Harald og Erna, Anna Marie og Peder, Odd og Bjørg, Håkon og Gunhild, og døm på toppen. Og så var det oss da.

Et flott sted å være barn, litt mer kjedelig å være ungdom.

I dag ser det slik ut når jeg kikker ut av vinduene hjemme.

Da vi var barn løp vi som regel gjennom åkern til bøndene når vi skulle på besøk til hverandre. Kanskje ikke like populært...

St John`s Wood - bare for de velstående?

Jeg og min datter og niese har vært i London i ei snau uke, og vi har fartet rundt å sett veldig mange av Londons sider. Da vi gikk av undergrunnen på St John`s Wood kommenterte ungdommene at dette var et flott sted. Her bor de med god råd, var de enige om, da vi gikk gjennom boligstrøk som oste av velstand.

Store hus og striglende hager. Og bak de tunge løvkronene ligger de staselige villaene til Paul McCarney, Ewan McGregor og Kate Moss. Og leilighetene til fattige innvandrere som kjemper for å overleve i en av verdens dyreste byer.

I dag leser jeg i Aftenposten at lavtlønnede nå skal ut av fasjonable bydeler som denne. Britiske myndigheter kutter bostøtten i den største velferdsreformen siden krigen. Og da har ikke folk som Kastrati-familien råd til å bo i leiligheten sin. Kastrati selv tjener ca 4500 kr i måneden som kelner på et hotell. Nå må de flytte.

I byens sentrale bydeler blir det etterhvert bare to typer mennesker igjen, rikinger og turister.

Er det slik vi vil ha det?

Få fokus vekk fra en stressende hverdag

Trenger du å riste av deg stress og mas, så er Son stedet å reise til. Opplevelser og velvære står i kø, det gjelder bare å velge. Hva med en tur på golfbanen, en ridetur i skogen, et besøk på spa, eller ta med piknikkurven ut på en av holmene?

Jeg gjør det enkelt. Jeg tusler rundt på kaia med kamera i den ene hånda og en diger softis i den andre. Kikker på folkelivet og stikker innom en av de mange små butikkene og galleriene. Jeg går på kafè og leverer tippekupongen som skal sikre meg ekstra feriepenger.

Trange gater

Gamle bygninger

Masse flott å velge i

Hyggelig betjening

MS Hausten

Nede på kaia ligger M/S Hausten, bygget i Ølve i Hardanger i 1917. Den  er en frakterkutter, og ble bygget for å frakte sild for hermetikkfabrikkene langs kysten.

Gatelangs i London - dag 5

I dag sover vi lenge. Helt til 8.30. Men ting tar tid når tre damer skal på badet samtidig, så vi er ikke i Zoologisk hage før 11.30. Er det mulig? Å gå i dyrehager er ikke min yndlingsbeskjeftigelse, men hva gjør man ikke når jentene har lyst. Etter å ha sett diverse reptiler, fugler, godtebutikker, pølseboder, snegler og barnehageunger, kommer vi endelig til sjiraffene. Parkens høydepunkt. Vi setter muligens ny park-rekord og gjør unna besøket på under 2 timer, inkludert kø-ståing, en tur i kiosken og 2 toalettbesøk.

Ivrige fotografer

Parkens høydepunkt - bokstavelig talt

Det er nå dagens moro begynner. Vi feier gjennom Londons undergrunn til Covent Garden.

Londons undergrunn

Endelig lunsj

En kjapp lunsj og jeg er klar. Jentene sendes i en retning, med nye pund i lomma. Jeg løper i motsatt retning, til Monsoon. Og dersom jeg skulle ha noe å utsette på turen så langt, må det være at jeg har handlet litt lite, men 1 time her gjør underverker. Lykke! Dette er et område jeg kan tenke meg å se mer av. Masse salgsboder og små butikker som selger alt fra egenproduserte såper og batikkskjerf til  Macèr og ryggsekker og stegjern. Stilig.

Markedshallen i Covent Garden

Jeg har funnet mitt London;)

Jeg har lovet jentene en siste tur innom Oxford Street. Det angrer jeg snart på. Hele gata er på salg, og på Top Shop er det stinn brakke. 

 Køen for å prøve klær er lang, og enda lenger er køen foran kassa. En skikkelig tålmodighetsprøve. Men vi kommer oss gjennom og avslutter kvelden med et besøk på Pizza-restauranten rett ved hotellet.

Tidlig i seng i dag, vi skal tross alt tidlig opp i morgen også.

Gatelangs i London - dag 4

Den store sightseeing dagen.  Vi begynner dagen på puben.  Med en solid tradisjonell engelsk frokost med bønner, egg, pølser og bacon. Vi kan ikke småspise slik programmet ser ut i dag.

Nede ved Buckingham Palace er det fullt av folk, og vi hører rykter om at vi venter på noen. Vi stiller oss opp sammen med alle de andre og venter. Og venter. Hvem vi venter på, vet vi ikke. Men det tiskes i rekkene om at William og Harry er på tur. Jentene lyser opp. Så hviskes det om at det er dronningen i egen majestet som skal ut et ærend. Og vi fortsetter og vente. Så kommer et kjekt eksemplar fra det ridende politiet og forteller at det er noen små endringer i planene. Dronningen skal ikke ut, hun må ta imot et viktig besøk istedet. Og ganske riktig, like etterpå kommer det flere politisykler som eskorterer 4 svarte biler, sikkert med skuddsikkert glass og hele greia. Hvem som kommer på besøk, aner vi ingen ting om.

Hva skjer?

Musikk mens vi venter

Det er ikke bare jeg som holder på å tisse på meg - han her gjorde det

Vi nesten løper forbi Westminster Abbey, rekker bare å skyte et par bilder fra hofta. Men vi har sett den. Og så er det Big Ben. Kjapt forbi den også. London Eye venter, og vi gleder oss. På veien dit er det bare et par ting som stopper oss. Et slags spillecasino og en vogn hvor det selges jordbær med varm sjokoladesaus.

Endelig noe fornuftig å bruke pengene på!

For å avhjelpe køen til selve London Eye er det laget en 4D-film med utsikt over London, slik at de av oss som vil stå i enda mer kø, kan stå der først. Det gjør vi. Utsikten fra hjulet viser seg å være formidabel. Vi er 135 meter oppe, og det rører seg litt i en høydeskrekk-mage.

Jentene synes det er morsomt, vi får tatt mange bilder, og får en anelse av hvor stor London er. Og vi er enige om at vi nok må hit flere ganger for å få med oss noe mer av det byen har å by på.

Det er regn i lufta

Vi tusler tilbake over Themsen, og spiser lunsj eller middag på Pizza Hut. Alt hvordan vi ser det, og hva vi rekker senere i dag, liksom.  Jentene var innom en butikk i går, som de gjerne vil tilbake til. De ikke bare ønsker, men trenger virkelig, hver sine Man U skjorter med navnet sitt på. Butikken ligger i Carnaby Street, og vi får med oss litt mer av denne bydelen også.

Bare må ha det

Regent Street og Oxford Street venter. Og vi sitter snart fast i shopping-jungelen. Vi rekker ikke innom hotellet med handleposene, for vi har en mission nede ved Waterloo Station. Her ligger nemlig den største 3D-kinoen i England og vi skal se Pirates of the Carabeen kl 21. Veldig bra. Langt over midnatt ramler vi i seng, veldig fornøyd med dagen.

PS! Dersom det er noen foreldre og besteforeldre som synes ungene har fått for lite mat, så vil jeg bare nevne at vi spiste middag før filmen.

Gatelangs i London - dag 3

Hva er bedre enn en joggetur tidlig om morgenen? Ganske mye! Det skjønner jeg på jentene når vi er på vei ned til Hyde Park klokka 08.45. Jeg lurer faktisk på om det å rydde på rommet ville vært et bedre alternativ enn å jogge i parken. Ærè ikke ferie a, lissom? Men når vi kommer frem og er klare til å løpe, ser det ut som om de også synes det er greitt.

Jentene i farta

Klar for en treningsøkt i Hyde Park

Mens vi slapper av på en benk etter vel gjennomført økt, blir vi forbiløpt av en burka i dag igjen. Jeg lurer på om det er mange med burka som løper, eller om den ene med burka har mange joggesko. Denne her hadde ikke Adidas, men Asics...

Jeg er veldig fornøyd i alle fall. Deilig å ha gjort ferdig treninga kl 09.30, og for et sted å trene på. Så sammen med andre mer eller mindre morgenfriske friskuser gjør vi unna løpeturen og klapper oss selv på skuldra etterpå.

I dag er det mye på programmet, og første stopp er Madame Tussauds. Det blir nesten full stopp også, for det er ikke bare vi som skal dit i dag. Etter 1 ½ time i kø, er vi endelig inne.

Køen ute er ingenting. Det er inne den er..

Og vi møter blant andre Jack Sparrow, Britney Spears, Barack Obama, Ronaldo, Beckham og paven. Og innimellom møter vi noen jeg ikke aner hvem er, men det sier jeg ikke høyt. Da får jentene bekreftet at jeg er akkurat så gammel som de tror jeg er… Madame Tussauds er bra. Vi koser oss og tenker ikke så mye på at hele greia er en gedigen turistfelle.  

Selv om vi har bunkret opp med Cup-cakes, begynner vi å bli sultne.

Middagssultne. Jentene bestiller biff og Fish and Chips og 6 kuler is hver. Skal det være, så skal det være. Vi tusler litt rundt og kikker på folkelivet, før vi fyller lommebøkene med nystrøkne pund, og setter kursen mot Oxford Street. Vi er blitt noen racere på undergrunnen, og vi finner Bakerloo Line nesten i blinde.

Jeg har nesten vært i himmelen i dag! I alle fall var jeg i en enorm Apple-butikk med så mye Macèr, IPoder, IPader, IPhoner og dippedutter som jeg aldri har sett før. Dessverre ble det ikke noen IPad på meg, det er billigere hjemme, så jeg venter. Sko venter jeg derimot ikke med. Det ene paret etter det andre finner veien ned i handleposen min. Lykke!

Jentene ble litt imponert også

Jeg har funnet mitt sted i London. Selv om jeg bare har sett en brøkdel av byen, vet jeg at Carnaby Street er stedet for meg. Små, koselige butikker, barer og kafeer. Passe laid-back og kult. Hit skal jeg tilbake. Om ikke lenge.

Carnaby Street

Mamma Mia! Fy fader, så bra! Vi har storkost. 2 timer med bakoversveis.

Mamma Mia! Så bra!