lørdag 10. september 2011

Frankrike -> Ile de Re -> En stjerne i Michelinguiden

Helt for seg selv, ytterst på havna, ligger Avant Port. Restauranten med en stjerne i Michelinguiden. Jeg har bestemt meg for å spise der den siste kvelden på øya.

Ikke ett engelsk ord på menyen, og med de prisene som er her må jeg klare å tippe riktig. Jeg har lært at Huitres betyr østers, så det er derfor ingen fare for å få det på tallerkenen. Men hva med alt det andre? Gambas? Det vet jeg også hva er. Så er det noe jeg mistenker for å være kjøtt av noe slag. Kjøtt vil jeg heller ikke ha. Så da står det mellom to retter som jeg tror er fisk. Sole. Det er en hvit fisk ble jeg fortalt av paret på nabobordet.

Jeg tar sjansen og bestiller Sole. Det er fisk. En diger en. Som ligger diagonalt på en kjempestor tallerken. Jeg angrer plutselig litt på at jeg spiste hele plata med chilisjokolade før jeg gikk... I en egen rød kasserolle er det potetmos.

Jeg bestiller en Cote de Provence rosevin og Vittelvann. Og en Cola Zero, selv om jeg er den eneste i hele restauranten som bestiller akkurat det.

Fisken er stekt helt, full av bein. Hele fiskeskjelettet liksom er der. Jeg skjønner at jeg må få det ut på en eller annen måte. Uten at de på nabobordet skal forstå at akkurat det der er noe jeg ikke kan.

Fisken smaker godt og potetmosen er bedre enn Toro sin. Dessertkartet er lettere å lese, både Creme Brule, Tiramisu, Fromage og Glace er ord jeg kjenner. Det blir en Creme Brule med pistasje, vaniljeis og bringebær.

Jeg har spist mitt aller første måltid på en Michelin-restaurant. Jeg betalte 60 euro. En overkommelig pris, men jeg tror at fisken smaker like bra på restauranten ved siden av. Og det til en tredjedel av prisen.

torsdag 8. september 2011

Frankrike -> Ile de Re -> På langtur med en Østers i magen

Jeg hører tromming på taket når jeg våkner. Det regner. Ikke akkurat drømmevær når jeg har planlagt langtur på sykkel i dag. Jeg satser på at dersom jeg somler ordentlig med frokosten, så har regnet gitt seg når jeg er sykkelklar. Det slår til, iallefall nesten. Det kommer en og annen kort regnskur underveis, men det gjør ingenting.








Første stopp er La Couarde sur Mer, 6 km unna der jeg bor. Jeg kikker innom noen butikker og tar er par bilder av kirken før jeg ved en tilfeldighet ser det. Stedet som etter sigende har øyas beste østers på menyen. Jeg stikker nesa forsiktig innenfor døra, og der slurpes og slafses det over en lav sko. La parte des Anges er stinn av folk som bare må ha det. Østers. Jeg må slettes ikke ha det, men bestiller den minste porsjonen med østers de har (6 stk) og det største glasset med vin som kan kjøpes for penger.






La meg slå det fast med en eneste gang, jeg synes østers er ekkelt. Jeg klarer å svelge en, ved hjelp av en halvliter vin.

Turen fortsetter mot Les Portes, 17 motvindlange kilometer unna. Jeg tråkker på det jeg klarer, og selvtilliten min hva angår sykling stiger proporsjonalt med antall syklister jeg tar igjen. At dette for det meste er pensjonister og barnefamilier har jeg ikke tenkt å si høyt. Østersen jeg spiste og druknet med vin for en mil siden, ligger og skvulper i magen.






I Les Portes spiser jeg lunsj før jeg sykler tilbake til St Martin. Været holder seg ganske OK, og jeg har fått meg en fantastisk tur over øya. Totalt 46 kilometer ble det i dag;)

Frankrike -> Ile de Re -> dag 2

Jeg våkner tidlig, omtrent samtidig med at bakern leverer nystekte baguetter til hotellet hvor jeg bor. Litt for tidlig til å stå opp, men i tide til å ligge å høre hvordan byen våkner til liv. Jeg lytter til det franske språket, som jeg forøvrig ikke skjønner mer enn et par ord av. Litt flere, når jeg tenker nøye etter.


Je pense, donc je suis. Jeg tenker, altså er jeg.

I går gjorde jeg minst mulig, nøt heller feriedagen til fulle. Jeg leide sykkel, og syklet langs kysten til byen La Flotte. Vin og lunsj på kaia, før jeg etter planen skulle begynne storstilt shopping. Siesta er en uting, alt er stengt. Jaja, penger spart, iallefall så lenge. Jeg setter nese og sykkelhjul mot Le Bois en Plage, en enda mindre by. Ingen shopping her heller, og jeg kjenner desperasjonen begynner å ta tak.




Sola skinner og det er i grunnen herlig å være på sykkeltur. Det går ikke fort med meg der jeg sykler gjennom vinmarkene tilbake til St Martin der jeg bor. Her er i allefall butikkene åpne:) Det er faktisk en del fine butikker her. Små, dyre butikker med lekre sko, klær og annet stæsj. Butikker som selger hjemmelagede såper og øyas andre spesialitet, salt. Her finner du gallerier og den vanlige dosen av suvenirbutikker. Konditorier med alle verdens lekkerbiskener og vinbutikker hvor hvitvinen allerede ligger til kjøling. Klar til å drikkes.




Til middag blir det pizza, det er best å gå for det sikre, tenker jeg. Tenk om jeg misforstår menyen helt, og ender opp med disse beryktede østersene....

tirsdag 6. september 2011

Frankrike -> Il'e de Re

Kun 2,5 timer med fly fra Rygge og 45 euro med taxi ligger øya Re. Et lite stykke idyll ute i Atlanterhavet.



Jeg leste en artikkel om øya i Tara, og da jeg fikk noen ekstra fridager benyttet jeg muligheten til å dra hit noen dager. Jeg har valgt å bo på samme hotell det er referert til i artikkelen til og med. Jeg gjør det enklest mulig denne gangen:) Hotellet ligger på havna i landsbyen St Martin. Den største byen på øya, men dog bitteliten. Jeg skjønner allikevel fort at jeg slipper å gå sulten, det er nok av spisesteder her. Små sjarmerende steder, mange med sin egen spesialitet på menyen. Østers er visstnok noe jeg bare må prøve når jeg er her. Litt usikker på akkurat det, jeg får se. I går ble det Galettes (pannekaker) med mozzarella, pesto, skinke og salat til lunsj og salat med geitost og nøtter til middag. Det smarte med å spise salat til middag, er at det alltid blir plass til dessert. Denne gangen eplepai med fløte.

Ile de Re er dekket av et edderkoppnett med sykkelstier, og sykling er på mange måter et must. Det koster 12 euro pr dag å leie sykkel. Skikkelige sykler med ballongdekk, seter med fjærer og handlekurv. Alle sykler her. Du finner til og med sykler med rullestol foran, noe jeg aldri har sett før. Jeg møtte faktisk et par sånne på sykkelturen min i dag.


Her sykler du på sykkelstier som runder hushjørner i 90 graders vinkel, på stier som går gjennom vinmarker og østersfarmer, saltutvinningsmarker og røsslyngproduksjon. Jeg har gått på slang i vinåkeren, østersfarmene syklet jeg fort forbi.


De små landsbyene på øya ligger som perler på en snor, og du bruker ikke lang tid på å sykle imellom dem. Et glass vin i La Flotte, lunsj i Les Portes, ny vinstopp i Rivedoux-Plage og middag i Sainte Marie.

Til frokost møtte jeg forresten et par som også hadde havnet her på grunn av denne artikkelen i Tara.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...