Wien - dag 1

Hotel de France er et hotell etter mitt hjerte! Når jeg hopper ut av taxien fra flyplassen, kommer det noen og tar hånd om bagasjen min umiddelbart. After you, my lady! Og vips, så er bagasjen levert på rommet mitt. Og for et rom! Jeg er fornøyd;) Påskeferien i Wien har begynt fint.

Jeg starter dagen med et glass Prosecco i senga, iført hotellets supermyke morgenkåper. Det står tekoker på nattbordet også, men jeg synes det passer bedre med et glass vin i Wien.

Fantastisk start på dagen;)

En ny by. Lurer på hvor jeg skal legge dagens rute? Tenker at  det er lurt å prøve å gjøre meg kjent i Innere Stadt.

Det første jeg ramler over et et Ostemarked. Men jeg ser ikke en eneste ost, men derimot 100 000 vis av påskegg. Og jeg må se på skiltet en gang til, og skjønner jo etterhvert at det ikke er ostemarked, men påskemarked. Og jeg tenker at jeg bør freshe opp tysken min litt.

Ostemarked?

Det var påskeegg! Ikke ost...

Jeg flanerer gjennom handlegatene Graben og Kärtnersstrasse. Er innom noen butikker, men kjøper ingenting. Har jeg feber, lurer jeg litt på, men jeg følger meg i fin form.

Sko i alle farger og modeller - på Salamander

St Stefan domen neste. Den er virkelig flott, men jeg kan ikke la være å tenke at i forhold til Duomo i Firenze blir den litt puslete.

St Stefans domen. Vakker!

 Neste stopp er Staatsoperaen og jeg stikker innom kafeen der og nyter et glass Prosecco.

Staatsopera

På kafeen i Staatsoperaen

Lunsjen inntas på Trattoria Santo Stefano. Her har de et såkalt Gourmet-pass, noe som betyr at jeg neste gang jeg kommer hit får 2 glass vin gratis. Noe å tenke på?

Er innom en sjokoladebutikk. Herfra går jeg ikke tomhendt....

Jeg klarte ikke å velge... så det ble mange!

Jeg går innom Demel og drikker Cappchino og spiser Sachertorte. Visstnok en av de beste i byen.

Sachertorte produseres på løpende bånd.

Jeg er stappmett! Allikevel lurer jeg på hvor jeg skal spise middag. Jeg tusler tilbake til hotellet, legger meg i senga, drikker ett glas vin, hører på Smooth Jazz på Spotify og tenker at påskeferie er herlig.

Skrivekurs i Firenze

Jeg sitter på Piazza della Signoria, solstrålene rekker akkurat over hustakene som omkranser plassen. De stryker meg lekent over kinnet. Jeg sitter med et Prosecco-glass i hånden, nyter utsikten og livet.

Livet er ikke verst en strålende dag i mars

Jeg venter. På 13 mennesker jeg aldri før har møtt. Jeg har mailet med dem og snakket med dem på telefonenen, og i dag skal vi altså møtes. På Skrivekurs i Firenze.

Jeg har vært her et par dager allerede. Jeg har tråkket opp den lille guide-løypa mi. Og jeg har pugget det jeg skal si. Håper at ingen av gjestene er så godt kjent i Firenze at jeg blir tatt på faktafeil. Som vanlig er fotoapparatet med, og jeg har tatt mange nye bilder. Motivene blir ofte de samme som før, men det gjør ingenting. Kanskje blir dette ene nye bildet av Ponte Vecchio bedre enn de 73 andre jeg har av brua fra før?

Gammeldags grafitti - av Michelangelo

Jeg går innom Osteria della Chinghiale Biancho, en liten familiedrevet restaurant som ligger på den andre siden av elven Arno. Jeg vil gjerne ta med kursdeltakerne dit, og vil bare teste ut menyen og service på forhånd. 2 timer senere ruller jeg ut døra. Jeg er full av Bruchetta, Zuppa di Farro og hvite trøfler. Av Prosecco, kaffe og Grappa. Marco og gjengen hans tok særdeles godt vare på meg;) Om det er fordi jeg var alene kvinne, eller fordi jeg skal ha med en stor gruppe på middag om dager, er uvisst. Selv ønsker jeg å tro det første, men aner det er det siste;)

Osteria della Chinghiale Biancho Foto: Trine Kaasen

For en gjeng jeg møter på hotellet! Flotte mennesker i alle aldre. Alle med en forkjærlighet for skriving. Mange ukjente mennesker ristes sammen til en sammensveiset gjeng i løpet av få timer. En merkelig opplevelse egentlig.


Vi skriver, prater, ler og spiser. Vi drikker og danser. Vi er på Uffize-galleriet og i Brunelleschis kuppel. Vi besøker Costanza og Knut på Villa il Paradisino.  Vi koser oss. Og vi lærer mye. Både om skriving og om oss selv.

På kjøkkenet til Costanza - maten er snart klar - Foto: Trine Kaasen

Vi har klatret 463 trappetrinn til toppen av kuppelen.

Gnir man Il Porcellino på trynet, er man garantert å komme tilbake til Firenze!

Utsikt fra kuppelen