Italia -> Toscana -> Massa Marittima -> Santa Laura

I dag er det stålende sol og en fantastisk flott sommerdag i Tromsø. Jeg sitter på balkongen med et glass Prosecco, og tankene min flyr avgårde til Toscana og Massa Marittima. Byen som jeg har besøkt så mange ganger, både vår, sommer og vinter. Jeg har opplevd den i stekende sol, i striregn og kulde. Min lille favorittby. Det bor i underkant av 9000 mennesker her, og jeg er heldig og blitt kjent med flere. Flotte mennesker som byr på seg selv.

Utsikt fra borgen. Hit må du. Opp i tårnet!

I Massa Marittima finner du trange gater og smug. Bratte trapper og hus som lener seg mot hverandre. Flotte hager og balkongkasser så fulle av blomster at de truer med å ramle ned. Du kjenner luktene og hører lydene. Luktene fra bakeren, kaffebarene og grønnsaksforretningene. Kaffe, mandler og sitrus. Herlig.

Grønnsaksmarked

Blomsterprakt

Det naturlige midtpunktet i Massa Marittima er Piazza Garibaldi. En vakker plass som domineres av en romansk-gotisk dom fra 1300-tallet. Jeg anbefaler deg å stikke en tur innom.

Duomo, fotografert en dag utenfor sesongen. Nesten folketomt.

På piazzaen møtes gamle og unge, og barna leker og spiller fotball på kriketrappa. Både fastboende og turister sitter på kirketrappa og spiser is, eller bare nyter det å være. Rundt piazzaen er det flere restauranter, og det er deilig å sitte her utover kvelden. Min favoritt-restaurant i Massa Marittima er I Tre Archi. Den har en fantastisk beliggenhet midt på piazzaen og de lager en vanvittig god pizza Diavole.

I Tre Archi

Det er ikke så veldig mange eksklusive butikker i byen, men det er et par skoforretninger som det er helt umulig å komme tomhendt ut fra. Andre greier du finner i byen;  klesforretinger, sportsbutikk, lekebutikk, helsekostforretning, antikviteter, våpen, tobakkshandlere, museer, gallerier, kirker, isbarer, matbutikk, frukt- og grønnsakshandlere, eiendomsselskaper, banker, apotek, suvernirbutikker, isenkram, blomsterforretninger, brillebutikk, smykkeverksteder, slakter, baker og en rekke enotecaer og oste- og skinkeforretninger. Sikkert mye annet også som jeg ikke kommer på i farta.

Dette ble brukt som kornlager den gang Massa Marittima var i krig med Siena.

Piazza Garibaldi

Bygninger som lener seg mot hverandre, som om de er gamle venner

Hovedgata en tidlig sommerkveld

Etter man har inntatt en deilig middag er det fint å flanere litt i gatene. Oppover. Og nedover. Før man finner seg en bar hvor man spiser en is med minst 7 kuler. Den italienske isen er utrolig god. Jeg er ingen stor is-spiser til vanlig, men gi meg en italiensk Pistasje-is, og jeg spiser mer enn de fleste.

Vil du lese mer om Massa Marittima finner du det  her .

Et av mine favorittbosteder i nærheten av Massa Marittima er Santa Laura. I et ombygd gammelt steinhus fra 1700-tallet har Gloria laget et lite paradis. Hun har klart å bevare den gamle stilen, selv om leilighetene har alle de fasiliteter du kan ønske deg. Lekre flislagte bad (mannen hennes eier tilfeldigvis en flise-fabrikk i Siena), air-con, internett og noe jeg aldri før har opplevd på en agriturismo; heis. Leilighetene er lekre, romslige og alle har egen uteplass.  Enten i form av balkong, egen hageflekk eller fast plass i hagen. Svømmebasseng er en selvfølge, og dette kan brukes til å gjennomføre x antall strafferunder etter is-utskeielsen kvelden før.

Svømmebassenget (foto: Tenuta Pogetti)

Santa Laura eies av Gloria, som er gift med en av arvingene på Moris Farm. Moris Farm er en av de aller største vinprodusentene i Maremma, og de eksporterer vinen sin blant annet til Norge. Jeg synes det er festlig at Gloria ikke liker vin. Det er kanskje derfor hun har valgt å jobbe med utleie istedet for med vin. Og det er fint, for hun er en fantastisk flott vertinne.

Santa Laura

Santa Laura

Og enda mer Santa Laura

Inne i leilighet Carraia (foto: Tenuta Pogetti)

Fellesrommet på Santa Laura (foto: Tenuta Pogetti)

Mer om Santa Laura kan du lese om  her

Midt i solsikkeåkeren

Italia -> Toscana -> Firenze -> Ponte Vecchio

Går det an å ha en favorittbro? Da er Ponte Vecchio min. Jeg vet ikke hvor mange bilder jeg har tatt av broa. Fra begge sider av Arno, fra broa lenger opp. Og fra broa lenger ned. Fra Piazzale Michelangelo og fra Uffizi. Om morgenen, midt på dagen, på kvelden og om natta. Bilder har jeg nok av.

PonteVecchio fra broa nedenfor

Her står jeg på brua

Fra Uffizi-kanten

Fra Firenze roklubb

Om kvelden, fra den andre siden av elva

Fra Piazzale Michelangelo

Noen av de mange gullsmedene på brua

På brua, en regnfull dag i november. Lite folk til en forandring

Med sitt stemningsfulle virvar av gullsmedbutikker er Ponte Vecchio et like stort symbol på Firenze som  katedralens kuppel og Michelangelos "David". Broen er muligens det mest befolkede stedet i hele Firenze, bruk albuene dersom du vil komme deg over.

Ponte Vecchio er den eneste av broene som ikke ble sprengt under andre verdenskrig. Historien forteller at det muligens var på direkte ordre fra selveste Hitler.

Allerede på 1200-tallet fantes det butikker på Ponte Vecchio. Blandt de første var slaktere og fiskehandlere som kom på grunn av nærheten til elva Arno. En grei kloakk for innmat og annet avfall. Så inntok garverne brua. Og det førte ikke til noe mindre stank. De bidro med sitt ved å legge skinnene til bløt i elva før de farget dem med hesteurin. Nå som broen var fylt med slike gleder varte det ikke lenge før de laget åpninger mellom butikkene slik at de kunne feie søppelet fra fortauet og ned i elva. Herlig! Til tross for all denne stanken og det sammensuriet av butikker, begynte også barberere, smeder, skomakere, strømpemakere, sårleger og frukt- og grønnsaksselgere å innta broen.

I 1565 fikk Cosimo I bygget Vasari korridoren. Denne knytter Uffizi, som var Medicienes kontorer, til det nyanskaffede Palazzo Pitti på den andre siden av elven. Nå kunne Cosimo ferdes rundt på sitt domene uten å treffe kreti og pleti. Etter å ha krysset Ponte Vecchio bukter korridoren seg på en slik måte at Cosimo kunne overvære gudstjenesten i Santa Felicita uten å betrå en offentlig gate. Og det verste han visste var å skitne til nederkanten på kappene sine, noe han ville ha gjort dersom han måtte gå over selve brua sammen med den gemene hop.

I 1593 dukket Ferdinand I opp, og korridoren ga ikke den sensitive nesa hans nok beskyttelse. Han fikk nok av den forferdelige stanken og alt bråket, og slaktere og garvere ble bortvist. Slike utøvere av "motbydelige kunster" ville han ikke ha der lenger. Verkstedene ble bygd om og leid ut til dobbel pris til mer dekorative og ikke minst mindre stankende gullsmeder.

Og gullsmedene holder hus her fortsatt. På begge sider av Ponte Vecchio ligger de, på rad og rekke, tett i tett. Her finner du alt fra rimelige, moderne øredobber til antikke ringer. Det er bare å velge.

Tyskland - Tropical Island

Drømmer du om sol og sommer, varmt vann og flotte sandstrender? Uten å reise lenger enn til Berlin? Da anbefaler jeg Tropical Island. Stedet som er åpent 24 timer i døgnet. Året rundt. Tropical Island ligger innendørs, i et enormt nedlagt forsvarsbygg.

Her finner du laguner og kritthvite strender, butikker og restauranter, regnskoger og luftballonger.
Vannsklier og treningsrom.

Lange sandstrender

Hvite strender

Ønsker dere å overnatte i Tropical Island, går det helt fint. Her finnes det selvfølgelig campingplasser. Ferdig oppsatte telt med senger i. Ikke noe tull, med andre ord.

Campingplassen skimtes bak

Fra Norwegians flyplass i Berlin, er det i overkant 1 time å kjøre. De tre gangene jeg har vært der har jeg leid flott leilighet som ligger omtrent midt mellom flyplassen og Tropical Island.

Som sagt, Tropical Island er flott. Det er fint å leie solsenger og ligge der å lese, mens barna bader og koser seg. Det er kort vei til nærmeste bar hvor du kan kjøpe is, sjokolade, brus, vin og øl. Du betaler pant for alle glass og kopper, og når du leverer dette tilbake i baren, får du panten tilbake. Helt genialt, dette betyr at det er rent og ryddig overalt. Alle leverer tilbake "søppelet" sitt.

Ønsker du massasje eller ansiktsbehandling? Ingen problem. Det er bare å booke time i den store SPA-avdelingen.

Kjedelig å ligge på solsenga, eller gå turer i regnskogen? Da kan du ta en luftballongtur som bringer deg 55 meter opp i lufta.

Snart i taket

Nevnte jeg minigolf? Vanngymnastikk? Show og underholdning? Du finner alt her;)

Snart i mål;)

For mer info: http://www.tropical-islands.de

Verdens ti verste turistfeller

Det danske nettstedet "Turen går til", har laget en oversikt over hvor de verste turistfellene ligger. Alle har vel en eller annen gang rotet seg bort i en slik. En felle hvor alt er dyrt, servicen er dårlig, maten er under pari og det som er selve "greia" egentlig er noe du ikke trenger å se.

Her er fem sikre tegn som avslører at du står foran en gedigen turistmaskin;

1 - "Alle" har vært der før deg
2 - Stedet er nevnt i absolutt alle guidebøker, på nettsteder og i glossy reisemagasiner
3 - Støynivået er plagsom høyt
4 - Du kan kjøpe smakløse souvernirer overalt
5 - Mat og drikke er overpriset, og det smaker ikke spesielt godt heller

Akkurat det siste punktet er lett å gjøre noe med. Det er bare å gå at par kvartaler unna, sett deg på en liten lokal kafè og nyt behagelige priser og den mer dagligdagse atmosfæren.

De andre punktene i listen over, får du bare leve med. For det er klart at millioner av mennesker tar vel ikke feil? Noe må vel disse turistfellene ha å by på.

Her er listen over de aller mest utpregende turistfellene i følge det tidligere nevnte nettsted

1 Eiffeltårnet, Frankrike
Køene kan være fire timer lange for å komme opp i tårnet. Kanskje bedre å beskue jernstrukturen gratis fra bakken. For oss med høydeskrekk er det ikke noe tema å klatre opp heller.

2 Blarney Castle, Irland
Kyss steinen og du skal visstnok bli like veltalende som Aristoteles.Men det blir vel litt for drøyt når en strøm av turister legger seg på ryggen, bøyer hodet bakover, og kysser steinen for å få veltalenhetens gunst.

3 Fisherman`s Whard, USA
Du må nok lete lenge etter fiskerne på dette bryggeområdet. Til gjengjeld er det nok av gjøglere, tvilsomme museer og butikker som selger plastsouvenirer.

4 Pyramidene i Giza, Egypt
Hit kommer horder av turister for å beskue de egyptiske kongers siste hvilesteder, og dermed finner også insisterende souvernirselgere, kameldrivere og vannbærere et marked for å konstant fremby sine varer og tjenester

5 Det skjeve tårn, Italia
Den store turistgreia her er å ta det klassiske bildet der man rekker ut hånden og liksom holder den skjeve konstruksjonen oppe. 15 euro for å se et gammelt tårn som står på skakke er dessuten en stiv pris. Og det er lange køer. Men flott utsikt. Min nevø på 9 var strålende fornøyd da han oppdaget at han kunne se Pisas fotballarena fra toppen av tårnet.

Pisa en sommerdag, ikke alene....

6 Den forbudte by, Kina
Folk, folk og enda flere folk. Starbucks måtte stenge sin filial i det gamle keiserpalasset, men det er nok av kommers, plastikk og nips i det historiske hjertet av Kinas hovedstad.

7 Times Square, USA
Alle skal dit - til det mest kjente og mest besøkte stedet i verdens mest besøkte storby. Times Square topper magasinet Forbes` liste over de 50 mest populære turistattraksjonene i verden. Men stedet er vel egentlig ikke mer enn et trafikkert gatelys med blinkende neonreklamer.

Ikke alene her heller...

8 Capri, Italia
Det er trangt på øya som er 6 kilometer lang og 3 kilometer bred. 6000 turister drar hit hver eneste dag. Og dersom du til og med tar en tur til den Blå Lagune har du gått i enda ei felle. To fluer i ett smekk.

9 Hollywood Walk of Fame, USA
Flere kilometer gate med over 2500 bronseplater med håndtrykk og autografer fra kjente mennesker banket ned i fortauet. Tja.

10 Picadilly Circus, Storbritannia
Londons parallell til Times Suare; Picadilly Circus er travel, trang, bråkete, traffikert og gatene er fulle av souvernirsjapper.

Hva skal jeg si om dette? Ikke annet at jeg selv har gått i fella mange ganger. I år har jeg klart å unngå de største fellene. I Sankt Anton var jeg nesten alene, og det var heller ikke så mange folk i Camogli. Men jeg var i Cinque Terre, og da prater vi!

Italia - spark kartleseren!

Og spark gjerne sjåføren i samme slengen, siden det er en og samme kvinne. I egenskap av å være kartleser sier jeg en ting, som sjåfør noe annet, og så er fader meg begge valgene helt feil. Og å begynne å tulle rundt i de store avkjøringene rett utenfor Genova er ikke noe jeg har lyst til å gjøre en gang til. Jeg drar frem de aller beste glosene jeg kan, og regner med at de gjør susen.

Heldigvis er det lenge til flyet går. Jeg surrer litt rundt i rundkjøringer og av- og påkjøringer, og plutselig dukker skiltet med et bittelite fly på opp. Jeg lover meg selv at jeg ALDRI noen gang mer skal kjøre bil i Italia uten GPS. Flott julegavetips.

Jeg kjører forbi tungtransporten som kjører mellom Torino og Milano, og lurer på hvorfor i all verden ikke jernbanen kan brukes i stedet. For dette må det bli kø av. Men igjen, hvem har det travelt. Og jeg kjører over Posletta, og da tenker jeg på om det vokser sitroner her. På Posletta. Og da må jo det kalles Positroner, og da tenker jeg plutselig på fysikktimene på gymnaset. Positroner og Neutroner og sånne greier. Og skjønner at det kanskje ikke er så rart at jeg kjører meg bort.

Jeg kommer meg greit videre til Malpensa flyplass noen mil utenfor Milano. Kartleser og sjåfør er enig om veivalget, og da går det strålende.

Bilen blir levert uten en skramme, ca 10 minutter før jeg måtte ha betalt for et døgn ekstra. Jeg har til og med husket å fylle diesel. Det vil si, det var en mann som fylte tanken. Snakk om service, jeg har ikke rukket å stanse motoren før det kommer en fyr og tanker opp. Sånn skal det være, og jeg mener seriøst at det burde være sånn hjemme også. Det er ikke veldig mye som er mer kjedelig enn å stå ute i drittvær og fylle opp en dieseltank som er tom igjen før du aner ordet av det.

De siste euroene (og en del fra kortet, er jeg redd) bruker jeg inne på taxfree. Og så er det strake veien til Frankfurt.

Å planlegge ferien er halve gleden

Derfor har jeg så smått allerede begynt å tenke på hvor jeg vil reise neste sommer. Jeg er enda ikke kommet hjem fra årets ferie, men det gjør ingenting. Det er flott å sitte på en solfyllt terasse, med et glass hvitvin i hånda, og tenke på alt man kan gjøre neste ferie. Årets ferie, med besøk i Hobøl, Oslo, London, St Anton, Camogli og Cinque Terre har vært helt fantastisk, og det skal litt til å overgå det. Det trenger ikke å bli bedre enn årets ferie, det er ikke det jeg mener. Men like bra. Det ønsker jeg meg.

Hva er det jeg egentlig ønsker meg av en sommerferie?
Jeg ønsker meg sol og varme, rolige dager, hektiske og pulserende dager. God mat og god drikke. Aktiviterer, men også late dager på stranda. Jeg ønsker meg en ferie hvor jeg treffer nye mennesker. En ferie hvor jeg lærer noe nytt, både om stedet jeg besøker og om meg selv.

Jeg liker å besøke nye steder, samtidig som det er noe eget ved mange av de stedene jeg har vært tidligere. Det å føle at jeg kommer "hjem" når jeg kommer frem til feriestedet, er fantastisk. Jeg slipper å bruke tid på å besøke de mindre bra restaurantene eller de mindre interessante kulturelle opplevelsene. Jeg tror at neste års destinasjoner vil være et kombinasjon av nye steder og opplevde steder.

Et av de opplevde stedene jeg helt sikkert skal til neste år er Toscana. For meg er det vel ingen steder over, og kanskje ikke så mange ved siden av heller. Gi meg en uke der, så kan de tre andre ukene fordeles på noen av de utallige andre stedene som er verdt et besøk.

Duomen i Massa Marittima

Firenze

Chianti

Med utsikt til San Gimignano

Gaiole in Chianti

Viareggio

 

Jeg planlegger forresten en tur til Frankrike sammen med to venninner neste høst. Vi skal løpe maraton fra vinslott til vinslott. Høres ut som en suveren kombinasjon, jogging og vindrikking.

Fordelen med å begynne planleggingen så lang tid i forveien, er selvfølgelig at jeg kan glede meg så utrolig lenge!

Dersom det er noen som har forslag til reisemål, tar jeg mer enn gjerne imot tips.

Italia - Cinque Terre

Oppskrytt?

Jeg tar lokaltoget fra Camogli til Monterosso, den nordligste av de 5 byene. Toget tar en drøy time, koster i underkant av 5 euro og er befriende fri for turister. Det siste er jeg litt overrasket over.

Jeg gleder meg til å se Cinque Terre, og jeg gleder meg til gå litt igjen. Jeg har hørt og lest mye om disse byene som attpåtil står på UNESCOs liste over verdens mest bevaringsverdig byer. Dette blir en fantastisk opplevelse.

Monterosso

Jeg begynner med å tråle gjennom de fleste gatene og smugene i Monterosso. En liten og koselig by, med mange spisesteder, små butikker og flotte strender.

Monterosso

På vei oppover i fjellet

For å få lov å vandre fra by til by, må jeg kjøpe et dagspass til 5 euro, og da kan jeg gå så langt jeg gidder. Jeg skal ikke lenger enn til Vernazza, som er neste by.

Turen begynner fint, med brede veier og slak oppoverbakke. Det er lett å gå. Det synes nok også det amerikanske ekteparet som fosser forbi meg, med et eplekjekt Hey. De har utstyret i orden, svære fjellstøvler og vandrestaver. Muligens ville det ha passet bedre i St Anton. Like kjekke er de ikke når jeg tar dem igjen i det 38. trappetrinnet.







For stien går fra å være bred og slak til smal og veldig bratt. Det hjelper ikke å ha utstyret i orden når formen er elendig. Jeg smiler for meg selv der jeg går, og jeg føler at endelig har jeg funnet noe jeg er best i. Jeg tar igjen den ene etter andre, og tenker ikke så mye på at det er småunger, pensjonister med stokk og amerikanere som pleier å kjøre fra den ene McDonalden til den andre jeg passerer. Jeg kommer først, og det er det viktigste. Eller?

Jeg når toppen og begynner å møte folk som puster og peser seg oppover. For det meste nordmenn, dansker og amerikanere. Utsikten er formidabel, havet ligger blinkende langt der nede. Vakre farger og lukt av blomster, trær og havet. Og av svette mennesker. Byen Vernazza ligger plutselig under meg, og den ser flott og idyllisk ut. Akkurat slik den ser ut på bildene i glansede reisemagasiner.







Det begynner å regne når jeg setter meg ned på Piazzaen. Det kryr av turister og det er fullt på restaurantene. Dette er det jeg har forventet meg. Det jeg ikke hadde ventet å se, er hus som er dårlig vedlikeholdt, iallefall utenpå.








Jeg spiser pizza og bestiller en flaske vin, det tar på å gå tur i varmen. Vernazza er vel egentlig ikke så mye å skrive hjem om synes jeg. Den er liten og overfylt og minner etter min mening om en typisk turistfelle. Turen mellom byene derimot, den kan jeg virkelig anbefale. Helt fantastisk! Jeg kommer nok til å dra tilbake hit, men først og fremst for vandringens skyld.

Italia - Camogli

Jeg går hovedgaten Via Garibaldi nedover mot havna. Jeg passerer små spisesteder, barer og butikker hvor det selges klær, suvenirer, solkrem og kunst om hverandre. På en utendørsscene undervises det en av kveldene i Tango, jeg setter opp farten litt akkurat forbi der. Neste kveld trener ungene med rullebrett samme sted.




Litt lenger ned i veien ligger et sted som heter Spagetteria etc.
Her lager mor og datter det som er den beste pastaen jeg noen gang har smakt. Og det til gibortpris. Litt høyere opp spiser jeg en kveld pizza med Brie, Blåskimmerost, valnøtter, pære og dadler. Veldig godt og veldig annerledes. Desserten tar jeg borte i isboden. Her finnes alle mulige og umulige smaker å velge blandt. Jeg er kjedelig i isveien, og kjøper pistasj.

Nede på Piazza Colombo er det god stemning. Det er blues-konsert og gutta på scenen vet hva de gjør. Jeg finner en bar med dype, gode stoler, knallutsikt til scenen og hvor det serveres Prosecco i alle varianter. Jeg velger Rossino, med jordbær. Store glass, med påfyll, til 8 euro. Og sammen med dette blir det servert popkorn og noe som smaker som peppernøtter hvor kokken har vært altfor raus med mandelessensen.


Jeg går ned på havna og kjøper billett til noe som heter San Fruttuoso. Jeg lurer på hva og hvor det er, men det finner jeg vel ut av.

Det viser seg at dette er en overpriset sandstrand 30 minutter unna. Solsengene her koster det dobbelte av hva jeg betaler i byen, ikke er de bedre å ligge på heller. Maten er dobbelt så dyr og halvparten så god. Selve stranda er forsåvidt OK, og jeg er glad for at jeg dro. Deilig med et lite avbrekk og en kjapp båttur.









På turen hjem kommer jeg i snakk med 2 eldre par fra Milano. De kjøpte
sommerhus i Camogli for 20 år siden. Den gangen husene kostet en brøkdel av hva de gjør nå, og før turistene inntok byen. Byen er ikke lenger den samme, men den er heldigvis ikke like ødelagt som Portofino er blitt, forteller de. De forteller meg om forsvarsverkene vi kjører forbi, de er både fra første og andre verdenskrig. Og de forteller om at ingen av husene i Camogli har heis, selv ikke blokkene med 10 etasjer. Det er grunnen til at de selv kjøpte en villa over ett plan, beliggende høyt, høyt over havna. For å slippe alle trappene. De slipper trapper innendørs, men har fått det i fullt monn ute, sier de mens de smiler og begynner på de drøye 300 trappetrinnene opp til huset.

Italia - Liguriakysten

Jeg puster lettet ut da jeg kjører forbi Milano. Og trekker et lettelsens sukk da jeg skjønner at jeg klarer å manøvrere meg utenom Genova også. Jeg er ei pingle til å kjøre i storbyer, men nå, nå kan Italiaferien begynne.

Jeg skal være noen dager i en liten by som heter Camogli. Ikke mange kilometerne fra den mer kjente Portofino. I Camogli er det færre kjendiser, (ingen så vidt jeg har observert,) det er roligere og mye rimeligere. Og mye mer sjarmerende.











Hotellet jeg bor på ligger rett ved stranda, det er ikke mange trappetrinnene ned til solsengene. I to dager gjør jeg egentlig ikke annet enn å ligge under parasollen og lese. Jeg har store forventninger til Bokbindersken, men det blir en nedtur.

De eneste av pausene jeg tar fra solsenga disse dagene, er når jeg trenger mat og vin. Og her i Camogli er valgmulighetene mange når det gjelder mat og drikke. Restaurantene og barene ligger på rad og rekke langs strandpromenaden, og det er lett å finne ledig bord. Høysesongen er enda ikke begynt.







Jeg gjør som de fiiine, italienske fruene som er her. Jeg flanerer på strandpromenaden. Jeg setter meg på en bar med et glass Prosecco og ser på de andre som er ute i samme ærend.


Butikker er det ikke så mange av her, og i de som finnes selges det mye greier jeg ikke har lyst på. Det er i grunnen helt fint.




Nede på havna ligger det små fiskebåter i stedet for de gedigne yachtene som ligger til kai i Portofino.



Jeg rusler rundt om kvelden med en is i den ene hånda og kameraet i den andre. Og jeg lover meg selv at nå må jeg virkelig lære å ta bedre bilder i kveldsmørket.