søndag 4. desember 2011

Firenze i november, dag 4

Nok en strålende dag venter på meg. I dag har jeg mye på tapetet, kulturopplevelsene står i kø. Men først frokost. Cappuchino og Panini på Bar Silvana rett nedenfor der jeg bor. Enkelt og greit.

Jeg skal på Museo Bargello, og jeg gleder meg. Jeg synes jeg har lest nok om dette museet i diverse guidebøker. Nå skal det oppleves! 4 euro billetten, det er det verdt. Mye fint å se, men det jeg liker aller best er statuen Firenze trifona su Pisa. En seirende, hovmodig kvinnelig Firenze står med foten bestemt plassert på ryggen til en knelende og beseiret mannlig Pisa. Giambologna og Petro Francavilla laget denne på oppdrag fra Medici-familien. Den skulle visstnok være ferdig til bryllupet til Fransesco de Medici, men slik jeg forstår historien rakk de ikke å bli ferdig.
Bacchus av Michelangelo

Firenze trifano su Pisa


Jammen blir man tørst etter slike museumsbesøk og jeg må rett og slett sette meg nedpå på L'Opera Caffe nede ved Duomo. Jeg sløver i sola og kikker mer i den nye stilige guideboken min.




Det er lenge siden jeg har vært inne i Duomo, og jeg tar en runde innom. Jeg kan ikke annet enn å begeistres av hvor vakker og gedigen denne kirken er.




Italiensk Gelato er et must og jeg kjøper en på Gelateria Il Porcellino. Jeg får virkelig smaken av sommer der jeg står i sola og nyter en iskrem som faktisk smelter før jeg blir ferdig.


Cappuchino og skogsbær....

Jeg rusler rundt i gatene, ser på folk og i butikkvinduer. Jeg går inn i butikker og ut av butikker. Etterhvert havner jeg igjen på Coin, dette shoppigsenteret som var overfylt på søndag. Mye bedre i dag og handleposene fylles.

Ettermiddagens siste solstråler nytes til fulle på Restaurant Perseo. Det ideelle stedet for å observere folk på Piazza della Signoria.




Neptun foran Pallazzo Vecchio

Mer kulturell påfyll. Jeg går inn i Orsanmichele, en kirke som ser riktig så stusselig ut der den ligger inneklemt midt inne i byen. Ikke har den en vakker og forseggjort marmor fasade, og her er det ingen stor og staselig Piazza foran. Neida, her ramler vi liksom rett fra gata og inn på kirketrappa. Men inni er den et syn. Vakre glassmalerier og altere. Jeg tenner et lys, finner en stol og blir sittende en liten halvtime. Dette har jeg godt av, tenker jeg mens tankene etterhvert roer seg.


Jeg har ikke tilbrakt mange timene inne i leiligheten jeg leier, men nå må jeg inn for å legge fra meg stive og glossy handleposer. Her ramler det ut saker og ting som jeg nesten ikke husker at jeg har handlet. Herlig.

Siden jeg skal på en dyr og forhåpentligvis fiiin restaurant i kveld dresser jeg meg litt opp, og så er det ut i Firenze-kvelden igjen. Jeg har bestilt bord til kl 20, og jeg rekker akkurat et glass vin på veien dit.

Når jeg trår over dørstokken på Olio e Convivum som restauranten heter, skjønner jeg fort at her må jeg oppføre meg. Det kan muligens bli en utfordring. Servitørene beveger seg lydløst omkring, ikledd hvite dressjakker og slips. De andre gjestene snakker så lavt at jeg fort skjønner at jeg virkelig må anstrenge meg for å høre hva de på nabobordet sladrer om.

Det var lurt å forhåndsbestille bord

Jeg bestiller et brett med forskjellige oster og salami til forrett. Kjempegodt er det, og jeg er nesten mett når hovedretten kommer helt lydlyst inn fra høyre. Både vin- og vannglass fylles opp uten at jeg merker det. Behagelig og profesjonell service. Hovedretten er Crepes med valnøtter og pinjekjerner, fylt med ricotta og de serveres på en seng av blåmuggost. Snadder. Dessert orker jeg ikke, og da jeg ser hva amerikanerne på nabobordet får å slite med da deres dessert kommer, er jeg glad for at jeg sto over. Hele åtte forskjellige kaker og puddinger på ett brett!

Regninga kommer, og vips så er jeg atter pengelens.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...