Firenze i november, dag 4

Nok en strålende dag venter på meg. I dag har jeg mye på tapetet, kulturopplevelsene står i kø. Men først frokost. Cappuchino og Panini på Bar Silvana rett nedenfor der jeg bor. Enkelt og greit.

Jeg skal på Museo Bargello, og jeg gleder meg. Jeg synes jeg har lest nok om dette museet i diverse guidebøker. Nå skal det oppleves! 4 euro billetten, det er det verdt. Mye fint å se, men det jeg liker aller best er statuen Firenze trifona su Pisa. En seirende, hovmodig kvinnelig Firenze står med foten bestemt plassert på ryggen til en knelende og beseiret mannlig Pisa. Giambologna og Petro Francavilla laget denne på oppdrag fra Medici-familien. Den skulle visstnok være ferdig til bryllupet til Fransesco de Medici, men slik jeg forstår historien rakk de ikke å bli ferdig.

Bacchus av Michelangelo

Firenze trifano su Pisa

Jammen blir man tørst etter slike museumsbesøk og jeg må rett og slett sette meg nedpå på L'Opera Caffe nede ved Duomo. Jeg sløver i sola og kikker mer i den nye stilige guideboken min.




Det er lenge siden jeg har vært inne i Duomo, og jeg tar en runde innom. Jeg kan ikke annet enn å begeistres av hvor vakker og gedigen denne kirken er.

Italiensk Gelato er et must og jeg kjøper en på Gelateria Il Porcellino. Jeg får virkelig smaken av sommer der jeg står i sola og nyter en iskrem som faktisk smelter før jeg blir ferdig.

Cappuchino og skogsbær....

Jeg rusler rundt i gatene, ser på folk og i butikkvinduer. Jeg går inn i butikker og ut av butikker. Etterhvert havner jeg igjen på Coin, dette shoppigsenteret som var overfylt på søndag. Mye bedre i dag og handleposene fylles.

Ettermiddagens siste solstråler nytes til fulle på Restaurant Perseo. Det ideelle stedet for å observere folk på Piazza della Signoria.

Neptun foran Pallazzo Vecchio

Mer kulturell påfyll. Jeg går inn i Orsanmichele, en kirke som ser riktig så stusselig ut der den ligger inneklemt midt inne i byen. Ikke har den en vakker og forseggjort marmor fasade, og her er det ingen stor og staselig Piazza foran. Neida, her ramler vi liksom rett fra gata og inn på kirketrappa. Men inni er den et syn. Vakre glassmalerier og altere. Jeg tenner et lys, finner en stol og blir sittende en liten halvtime. Dette har jeg godt av, tenker jeg mens tankene etterhvert roer seg.

Jeg har ikke tilbrakt mange timene inne i leiligheten jeg leier, men nå må jeg inn for å legge fra meg stive og glossy handleposer. Her ramler det ut saker og ting som jeg nesten ikke husker at jeg har handlet. Herlig.

Siden jeg skal på en dyr og forhåpentligvis fiiin restaurant i kveld dresser jeg meg litt opp, og så er det ut i Firenze-kvelden igjen. Jeg har bestilt bord til kl 20, og jeg rekker akkurat et glass vin på veien dit.

Når jeg trår over dørstokken på Olio e Convivum som restauranten heter, skjønner jeg fort at her må jeg oppføre meg. Det kan muligens bli en utfordring. Servitørene beveger seg lydløst omkring, ikledd hvite dressjakker og slips. De andre gjestene snakker så lavt at jeg fort skjønner at jeg virkelig må anstrenge meg for å høre hva de på nabobordet sladrer om.

Det var lurt å forhåndsbestille bord

Jeg bestiller et brett med forskjellige oster og salami til forrett. Kjempegodt er det, og jeg er nesten mett når hovedretten kommer helt lydlyst inn fra høyre. Både vin- og vannglass fylles opp uten at jeg merker det. Behagelig og profesjonell service. Hovedretten er Crepes med valnøtter og pinjekjerner, fylt med ricotta og de serveres på en seng av blåmuggost. Snadder. Dessert orker jeg ikke, og da jeg ser hva amerikanerne på nabobordet får å slite med da deres dessert kommer, er jeg glad for at jeg sto over. Hele åtte forskjellige kaker og puddinger på ett brett!

Regninga kommer, og vips så er jeg atter pengelens.

Firenze i november, dag 3

Jeg våkner tidlig og kikker ut gjennom glippen i gardinene. Like strålende vær i dag. Jeg hopper i klærne, løper ned trappene og er klar for en ny dag hvor de flotte opplevelsene står i kø.

Jeg spiser frokost på Bar Cucciolo, en liten bar hvor de selger alle slags sandwicher, paninier og croissanter. Og selvfølgelig skikkelig god Cappuchino. Regningen kommer på 6 euro, og betales med glede.

Travelt opptatt med å smøre panini

Her er det bare å velge og vrake

I dag skal jeg på befaring på tre hoteller i forbindelse med et skrivekurs vi skal arrangere i mars 2012. På hotel Pitti Palace al Ponte Vechio treffer jeg Sabrina. Hun viser meg rundt på hotellet og forteller at hun har lest mange bøker av norske forfattere. Både Nesbø og Stieg Larsen, sier hun fornøyd. Da hun spør om jeg er kollegaen til Jon Nesbø ser jeg ingen grunn til å benekte det. Kanskje jeg får en bra pris på leie av møterommet.

Jeg er kaffetørst og stikker innom Il Panini del Chianti, en liten koselig bar rett utenfor hotellet. Men har de kaffe? Niks! Og jeg blir på en måte tvunget til å ta et glass Prosecco. Midt i arbeidstiden.

Kanskje jeg skal kjøpe med meg en Chianti Classico?

Jeg leser litt i en engelsk nyhetsavis for Firenze og ser at etter nærmere 40 år med intens forskning har de nå muligens funnet ut hvordan Brunelleschi har klart å konstruere kuppelen i Duomo uten å bruke trevirke som forsterkning i konstruksjonen. Endelig, tenker jeg. Endelig! Jeg bestemmer meg for å klatre opp på toppen av kuppelen senere for selv å sjekke ut hvordan disse mursteinene holdes på plass.

Neste stopp er befaring på hotell Torre Guelfa. Hotellet er kjempefint, men det viser seg at det ikke er noen møterom her, og da blir det vanskelig å avholde kurs. Jeg stryker dette av lista over potensielle steder og stikker ut i den skinnende, blå dagen.

På Piazza di Repubblica syder det av liv, akkurat slik det skal gjøre på en dag som denne. Jeg finner meg et bord på Restaurant Gilli og får virkelig lettet lommeboka. En salat og et glass med Prosecco (riktignok med et bringebær oppi) koster den netto sum av 240 kr. Jeg er litt usikker på om det er verdt det.

Deilig!

Så er det videre til det neste hotellet hvor jeg skal treffe Nicki. Hotellet ligger ca 10 minutters gange fra Duomo og det kjennes på en måte skikkelig usentralt ut. Og jeg lurer på om jeg allerede har bestemt meg for at det første hotellet jeg var på, er det som vil passe gruppen min best. På vei tilbake mot mer sentrale områder er jeg innom det store markedet. Og jeg stikker innom Melrose, en Vintage-butikk og en rekke andre steder som jeg knapt nok husker. Må nesten sjekke handleposene for å finne ut hvor jeg har vært. Eller kanskje lettere, hvor jeg ikke har vært.

Utsikt fra hotelltaket

Jeg skal på kirkekonsert i Chiesa San Lorenzo al Ponte kl 2100 og må sørge for å få i meg en tidlig middag. Jeg går over Ponte Vecchio og ser meg litt rundt i det området av byen som heter Oltrarno. Dette området på den andre siden av elven Arno var et lite populært sted, helt til Medici-familien fikk bygget Palasso Pitti her slik at barna deres skulle få oppleve landlig og frisk luft. Oltrarno ble stedet for alle arbeiderne som jobbet med og på palasset og fortsatt i dag finnes det veldig mange håndverksbutikker og verksteder her. Jeg oppdager en eksklusiv liten restaurant hvor jeg bestiller et bord til i morgen kveld.



I dag vil jeg spise raskt og billig og jeg ender opp på en pizzarestaurant med en skikkelig irriterende julenisse oppunder taket. Oppblåsbar, i lysende plastikk og som omtrent hvert femte minutt brøler Merry Christmas. På bordet ved siden av meg sitter det også en stakkars enslig dame:) Hun heter Jessica og er fra Boston. Vi blir sittende og prate oss gjennom middagen, desserten og en flaske vin. Kun avbrutt av den tidligere nevnte nissen.

Jeg får det litt travelt, kirkekonserten begynner om 10 minutter. Jeg løper gjennom gater og smug, på høye heler, over Ponte Vecchio og inn på kirketrappa. Stengt! Ikke en sjel er der. Bare plakaten som forteller om konserten henger der. Dagens store skuffelse. Jeg hadde virkelig sett frem til dette.

Konserten ble dessverre ikke noe av

 Hva nå da, tenker jeg. Kvelden er ung, og jeg kan ikke gå inn i leiligheten enda. Jeg er ikke i Firenze for å sove bort tiden heller. Så jeg flanerer litt rundt i gatene, ser på livet i gatene og på Piazzane. Jeg prøver å ta noen bilder. Uten særlig hell, jeg er skikkelig elendig til å ta bilder i kveldsmørket.



På en bitteliten bar, det er bare 4 barkrakker stopper jeg og tar et glass hvitvin. Jeg blir nødt til det, noe Prosecco har de nemlig ikke. Dette er et sted jeg kan like. Virkelig laidback, rimelig og enkelt.



Kvelden avsluttes med et glass Rosso og oliven på restaurant Il Caminetto.

Firenze i november, dag 2

I dag, søndag, går Firenze Marathon av stabelen. Jeg har startnummer men startforbud. Jeg har fått lov å løpe siden i midten av september og får heller ikke løpe i dag.

Litt ergerlig og litt deilig. Når jeg spiser frokost på Kaffe Perseo og venter på at de første løperne skal runde opp på Piazza della Signoria med kun et par kilometer igjen til mål, er det mest deilig.

Vi venter på løperne

Endelig! Her kommer de første

Bekele leder, om han vinner er jeg litt usikker på, har ikke brydd meg med å sjekke resultatlistene.

Det er fortsatt lenge til de store massene kommer, og jeg tusler over Ponte Vecchio og går en lang tur i Bobolihagen. Det er så varmt at jeg kan gå rundt i T-skjorte. Det er ikke verst det, sånn helt i slutten av november:)

På vei over Ponte Vecchio

Kjekkas i Bobolihagen

Helt nederst i hagen ligger dette bassenget med fontener, blomster og statuer. Hele parken er egentlig et gedigent utendørs galleri.

Det er statuer overalt

Palazzo Pitti - ganske mektig!

Og her kommer det flere sprekinger

Og noen som løper litt saktere, men som kanskje er de jeg beundrer mest!

Jeg blir så lenge i Bobolihagen at løpet nesten er over når jeg setter med ned på Piazza del Pesce med en Prosecco. Stolte løpere med medalje rundt halsen og varmefolie rundt kroppen møter meg i stedet for svette og slitne løpere.

Respekt

Det er lunsjtid og jeg flanerer gjennom byen. (Jeg synes det er stiligere enn å spankulere...)
Jeg spiser lunsj på I Mangiarino, et uformelt lite sted, stappfullt med italienere som prater og gestikulerer. Jeg kikker litt mer i guideboka og prøver å legge en plan for ettermiddagen og kvelden.

Inne på I Mangiari er det full fart

Julegatene begynner å bli ferdig pyntet og i et anfall av julegaveshoppemodus går jeg innom det største shoppingsenteret i byen. Jeg skjønner fort at dette ikke er det smarteste tidspunktet å gå hit på. Første søndag i advent, tilbud i hele senteret, 10 000 maratonere fortsatt med medaljene rundt halsen og resten av innbyggerne også i handlemodus. Det blir ikke så mye handling på meg, det jeg eventuelt måtte ha kjøpt kan jeg ikke skrive her. Man vet jo aldri om eventuelle julegavemottakere kan finne på å lese dette....

Julehandelen er i full gang på COIN

Middag spiser jeg på Baldovino like ved Santa Croce. Endelig Pizza!! Kule lokaler, kule ansatte og ende kulere gjester.

Snakk om å bli sliten etter handling og pizzaspising tenker jeg da jeg sitter med ett glass Prosecco på Moyo. En bar og nattklubb med øredøvende musikk og med et klientell hvor alle er under 25. Men skal jeg prøve nye steder får jeg gjøre det skikkelig.

Firenze i november, dag 1

Endelig! Jeg er i Firenze igjen. Det er en strålende novemberdag, sola skinner fra skyfri himmel og jeg kjenner sommerfølelsen komme snikende.

Jeg slentrer rundt i gatene

 

Piazza della Signoria i strålende novembersol

 
Målet med disse dagene i Firenze er følgende:

1: overvære Firenze Marathona
2: gå på befaring på en rekke hoteller
3: fotografere
4: oppleve nye kulturelle ting
5: spise god mat og drikke god vin
6: spise på andre restauranter enn det jeg har gjort før
7: treffe nye mennesker
8: gjøre ingenting, eller i det minste bare det jeg har lyst til
9: handle julegaver?

Rekkefølgen er helt vilkårlig satt opp.

Denne gangen prøver jeg å reise lett, og det går kjempefint. Da jeg trasker opp de 42 trappetrinnene til leiligheten hvor jeg bor har jeg bare håndveska med meg. Bagen ligger fortsatt på flyplassen i Frankfurt og blir levert en eller annen i løpet av kvelden. Enkelt å reise på denne måten:)

Jeg bor bare en steinkast unna Piazza della Signoria og jeg stikker dit for å suge til meg Firenzes atmosfære. Her yrer det som vanlig av både fastboende og turister. Det er lett å skjeldne dem fra hverandre. Kort oppsummert og litt generaliserende; den kvinnelige turist med ryggsekk, joggesko/støvler med fraværende heler, vide og behagelig klær samt kamera. Italienske kvinner; håndveske fra Gucci eller Prada, støvletter med skyhøye stiletter, ettersittende bukser (gjerne i skinn) og trange overdeler og store glossy handleposer fra Ferragamo eller Chanel.

Kø til Uffizi-galleriet. Jeg er glad jeg ikke skal dit...

 

David

Jeg kaster et blikk på kopien av David og av Neptun før jeg tar ett glass Prosecco på Caffe Perseo. Jeg får med meg de siste solstrålene som klarer å lure seg ned på plassen mellom Palasso Vecchio og Uffizi.

Et glass Prosecco er ikke å forakte;)

Lunsjen inntas på Italian Bar og jeg stikker innom Alvise Giustinian hvor jeg kjøper juletrekuler i Muranoglass.

Neste stopp er Santa Croce. En fantastisk vakker kirke som jeg tidligere bare har sett utenfra. Nå har jeg endelig tid til å gå inn. Det er her blant andre Michelangelo, Galileo, Macchiavelli og Dante ligger begravet.








Telefonen ringer og bagen er på vei!

Jeg lurer på hvor jeg skal spise middag. Jeg har egentlig lyst til å spise på Noe, men der har jeg vært før. Og planen min er jo som sagt å spise på nye steder. Jeg slår (nesten) vilkårlig opp på en side i reiseguiden og havner på et sted som heter Trattoria Casa di Dante. Et hyggelig og uformelt sted i nærheten av Santa Croce. Jeg spiser (som vanlig) Bruschetta til forrett og ender opp med Ravioli til hovedrett. Og Zero og Prosecco i glasset. Veldig bra.


Jeg er liksom ikke helt klar for senga enda, og jeg går gjennom gater som fortsatt syder av liv opp til Piazza della Repubblica. Her vet jeg det er en fantastisk bokhandel som er åpen til midnatt. Jeg finner en ny reiseguide om Firenze og tusler hjemover. Og havner der jeg pleier å havne når jeg skal hjem. Rett på den andre siden av veien for der leiligheten min ligger, er det nemlig et hull i veggen. Stedet heter All Antico Vinaio. Og her er det Self Service på vin til 2 euro glasset, nesten gratis Crostini inne og høy stemning ute.

Bare ett lite stopp her før jeg er hjemme