Helt for seg selv, ytterst på havna, ligger Avant Port. Restauranten med en stjerne i Michelinguiden. Jeg har bestemt meg for å spise der den siste kvelden på øya.
Ikke ett engelsk ord på menyen, og med de prisene som er her må jeg klare å tippe riktig. Jeg har lært at Huitres betyr østers, så det er derfor ingen fare for å få det på tallerkenen. Men hva med alt det andre? Gambas? Det vet jeg også hva er. Så er det noe jeg mistenker for å være kjøtt av noe slag. Kjøtt vil jeg heller ikke ha. Så da står det mellom to retter som jeg tror er fisk. Sole. Det er en hvit fisk ble jeg fortalt av paret på nabobordet.
Jeg tar sjansen og bestiller Sole. Det er fisk. En diger en. Som ligger diagonalt på en kjempestor tallerken. Jeg angrer plutselig litt på at jeg spiste hele plata med chilisjokolade før jeg gikk... I en egen rød kasserolle er det potetmos.
Jeg bestiller en Cote de Provence rosevin og Vittelvann. Og en Cola Zero, selv om jeg er den eneste i hele restauranten som bestiller akkurat det.
Fisken er stekt helt, full av bein. Hele fiskeskjelettet liksom er der. Jeg skjønner at jeg må få det ut på en eller annen måte. Uten at de på nabobordet skal forstå at akkurat det der er noe jeg ikke kan.
Fisken smaker godt og potetmosen er bedre enn Toro sin. Dessertkartet er lettere å lese, både Creme Brule, Tiramisu, Fromage og Glace er ord jeg kjenner. Det blir en Creme Brule med pistasje, vaniljeis og bringebær.
Jeg har spist mitt aller første måltid på en Michelin-restaurant. Jeg betalte 60 euro. En overkommelig pris, men jeg tror at fisken smaker like bra på restauranten ved siden av. Og det til en tredjedel av prisen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar