Firenze - en 14 dagers lang reise i renessansens vugge - dag 1

Jeg har ankommet Firenze, og skal tilbringe 14 fantastiske dager i byen. Jeg sier fantastiske dager allerede nå, for det vet jeg at det blir. Et besøk i Firenze kan aldri bli feil, og når besøk hos gode venner, arrangering av vårt Skrivekurs i Firenze samt besøk fra flere venninner underveis i oppholdet står på tapetet, blir dette fantastisk!

Piazza de San Giovanni - Firenzes religiøse hjerte

Utsikt fra Giottos Campanile

Venninne og tidligere kollega Marianne og jeg ankommer Firenze søndag 28. oktober. Det er 18 grader ute, og det er slett ikke verst. Hadde det ikke regnet på tvers, hadde det vært enda bedre. Men langtidsvarselet ser ikke bra ut, og vi må nok belage oss på en del regn disse dagene. Det gjør egentlig ikke så mye: Marianne og jeg skal klare å gjennomføre programmet vårt, med eller uten regn;)

Vi bor på Hotel Orto Medici i Via san Gallo. Et koselig hotell med trivelig personell. Det ligger litt utenfor sentrum, så det er litt roligere her. Spaserturen inn til Duomo tar allikevel bare 10 minutter. Til Accademia tar det 3 minutter å spasere, hvis vi da ikke ombestemmer oss og tar bussen opp til Fiesole istedet. (Bussholdeplassen for lokalbussene ligger 2 minutter unna). Det kan godt hende at det blir en tur til Fiesole, vi har vært der før, og ramlet helt tilfeldig inn i en fantastisk veskebutikk hvor vi gjorde alle tiders kupp. Det frister i grunnen til gjentakelse.

Biblioteket på Hotel Orto de Medici

 

Et av rommene på hotellet

Marianne er suveren å reise på tur med! Som meg liker hun å stå tidlig opp, og vi får mye ut av dagene. Sist vi var her sammen sto vi ute på Piazza Santa Maria Novella kl 6.30 en søndagsmorgen. Det regnet forøvrig da også. Det var da vi tok bussen opp til Fieole. Der var det tilfeldigvis marked denne søndags morgenen og vi fikk med oss både det, et kafebesøk og en gudstjeneste i kirken i Fiesole før klokken var blitt 10.

Vi spiste middag på Ristorante Accademia, stedet ble anbefalt av Nicki i hotellresepsjonen og ligger bare en 2-minutters spasertur fra hotellet. Nærmere bestemt på Piazza San Marco.

Nydelig mat, god vin og koselige og imøtekommende servitører. Restauranten var full av italienske gjester og det er alltid et kvalitetsstempel. Prisnivået er slett ikke verst heller.

Wien - dag 3

Den store sightseeing dagen! Det er strålende sol, og ikke så mye vind som det har vært tidligere. Blir det endelig et glass Grüner Veltliner utendørs?

Det går en «ringvei» rundt Innere Stadt. Denne er ca 4 km lang og 47 meter bred, og på begge sider av ringen er det fantastiske byggverk fra så å si alle tidsepoker. Gotisk, barokk, renessanse, neo-klassisisme. …og helt sikkert mye annet staselig også. Jeg må slå opp i en eller annen bok når jeg kommer hjem.

Jeg passerer  universitetet, rådhuset og parlamentet.

Jeg stikker innom Hofsburg. Et passende sted for et glass vin, tenker jeg, mens jeg prøver å huske hva jeg lærte om Habsbburgerne i historietimene på skolen. Sørgelig lite, må jeg erkjenne. 

 Jeg går innom Mozart Cafè, en av disse kjente kaffehusene som man bare må besøke når man er i Wien. Kaffe og Apfelstrudel smaker fortreffelig.

Jeg besøker kunstmuseet Albertina og setter muligens ny Østerriksk rekord i å se det meste av det som finnes der inne. Munch, Monet, Manet, Piccasso og Klimt for å nevne noen. Finnes det ingen kvinnelige malere? Når det endelig er sol og fint vær har jeg mest lyst til å være ute, og jeg sier til meg selv at det er derfor jeg gjør Albertina unna på en snau time.

Jeg fortsetter videre mot Staatspark. En utrolig vakker park, østerrikerne vet å holde orden.  Jeg sitter og sløver på en benk i en times tid før jeg spiser lunsj på noe som heter Johann.  Her kommer jeg i snakk med en meeeget fiin norsk frue som har bodd i byen i 46 år.

Etter nok en time i sola, flanerer jeg videre inn mot sentrum. Igjen ut og inn av butikker. Nytt kaffehus rett forut. Cafè Central. Kaffe og Grüner.

Tilbake på hotellet er det godt å sitte med beina høyt og bare gjøre ingenting. Og jeg gjør ingenting i en drøy time før jeg går ut og spiser middag. I flotte lokaler bare et steinkast fra hotellet spiser jeg Caprese til forrett og hvitløkssuppe. Da orker jeg dessverre ikke mer. Dagens kakeinntak sørger for det.

Dårlig samvittighet

Wien - dag 2

Jeg trekker til side de tunge blå gardinene og håper det er sol ute. Jeg blir skuffet. Det er helt grått og det blåser. Ikke det beste været for å gå i Staatsparken, kanskje?

Etter en lang frokost bestemmer jeg meg for å ta U-Bahn til Shönbrunn slottet. Jeg kjøper et dagskort på banen til 5,70 og kan kjøre så mye kollektivt jeg bare orker i 24 timer. Ikke noe å si på prisen.

Underveis på U-bahn tenker jeg litt på om det er vanskelig å finne frem til dette slottet, men de bekymringene kunne  jeg i grunnen ha spart meg. Alle, absolutt alle, skal dit. Så plutselig er jeg en blant 1000 som trasker og går i sur motvind i retningen Schönbrunn.

Og hva venter meg på slottsplassen annet ett nytt Påskemarked. Større enn det jeg var på i sentrum i går. Jeg kjøper en billett til 10,50 og da har jeg tilgang til 20 av rommene i slottet. Det er storslått og vakkert og stappfullt av viktig Østerriksk og europeisk historie, men jeg er glad jeg ikke slo til på det 2 dagers passet de ville selge  meg.

Schloss Schönbrunn

Inne i slottet. Det er ikke lov å ta bilder, men jeg kom nok bare tilfeldig borti knappen

Været er blitt bedre, og jeg går en tur i slottshagen og opp til noe som viser seg å være en restaurant. Passer perfekt, for det er lunsj og vin-drikke-tid.

Jeg tar U-bahn tilbake og jeg sveiper innom Hundertwasser Haus. Jeg er ikke alene der heller. Alle skal ha bilde av dette noe spesielle og fargerike huset.

Hundertwasser Haus

Jeg går tilbake gjennom sentrum, går ut og inn av butikker. Og stopper for å se på noen av de som underholder oss turister på gatene.

Før jeg skjønner ordet av det er det middagstid, og det er for sent å gå innom hotellet. Jeg har lyst til å spise på Figlmüller. Stedet hvor de visstnok serverer verdens største Wienersnitzel. Et noe underlig valg, i og med at jeg ikke liker Wienersnitzel… Men jeg satser på at de har noe annet på menyen også. Snitzelen ER stor. Damene på nabobordet holder på å flire seg i hjel når de får servert sine. De henger utover tallerkenkanten som en overdimensjonert pannekake. Jeg er glad for at jeg valgte en kyllingrett. Jeg gleder meg til desserten, har lyst på en Sachertorte. Ingen dessert på menyen. Ei heller ingen kaffe….. Så jeg avslutter kvelden i hotellbaren. De har ikke kaffe der heller. Men Grüner Veltliner er også godt.

Wien - dag 1

Hotel de France er et hotell etter mitt hjerte! Når jeg hopper ut av taxien fra flyplassen, kommer det noen og tar hånd om bagasjen min umiddelbart. After you, my lady! Og vips, så er bagasjen levert på rommet mitt. Og for et rom! Jeg er fornøyd;) Påskeferien i Wien har begynt fint.

Jeg starter dagen med et glass Prosecco i senga, iført hotellets supermyke morgenkåper. Det står tekoker på nattbordet også, men jeg synes det passer bedre med et glass vin i Wien.

Fantastisk start på dagen;)

En ny by. Lurer på hvor jeg skal legge dagens rute? Tenker at  det er lurt å prøve å gjøre meg kjent i Innere Stadt.

Det første jeg ramler over et et Ostemarked. Men jeg ser ikke en eneste ost, men derimot 100 000 vis av påskegg. Og jeg må se på skiltet en gang til, og skjønner jo etterhvert at det ikke er ostemarked, men påskemarked. Og jeg tenker at jeg bør freshe opp tysken min litt.

Ostemarked?

Det var påskeegg! Ikke ost...

Jeg flanerer gjennom handlegatene Graben og Kärtnersstrasse. Er innom noen butikker, men kjøper ingenting. Har jeg feber, lurer jeg litt på, men jeg følger meg i fin form.

Sko i alle farger og modeller - på Salamander

St Stefan domen neste. Den er virkelig flott, men jeg kan ikke la være å tenke at i forhold til Duomo i Firenze blir den litt puslete.

St Stefans domen. Vakker!

 Neste stopp er Staatsoperaen og jeg stikker innom kafeen der og nyter et glass Prosecco.

Staatsopera

På kafeen i Staatsoperaen

Lunsjen inntas på Trattoria Santo Stefano. Her har de et såkalt Gourmet-pass, noe som betyr at jeg neste gang jeg kommer hit får 2 glass vin gratis. Noe å tenke på?

Er innom en sjokoladebutikk. Herfra går jeg ikke tomhendt....

Jeg klarte ikke å velge... så det ble mange!

Jeg går innom Demel og drikker Cappchino og spiser Sachertorte. Visstnok en av de beste i byen.

Sachertorte produseres på løpende bånd.

Jeg er stappmett! Allikevel lurer jeg på hvor jeg skal spise middag. Jeg tusler tilbake til hotellet, legger meg i senga, drikker ett glas vin, hører på Smooth Jazz på Spotify og tenker at påskeferie er herlig.

Skrivekurs i Firenze

Jeg sitter på Piazza della Signoria, solstrålene rekker akkurat over hustakene som omkranser plassen. De stryker meg lekent over kinnet. Jeg sitter med et Prosecco-glass i hånden, nyter utsikten og livet.

Livet er ikke verst en strålende dag i mars

Jeg venter. På 13 mennesker jeg aldri før har møtt. Jeg har mailet med dem og snakket med dem på telefonenen, og i dag skal vi altså møtes. På Skrivekurs i Firenze.

Jeg har vært her et par dager allerede. Jeg har tråkket opp den lille guide-løypa mi. Og jeg har pugget det jeg skal si. Håper at ingen av gjestene er så godt kjent i Firenze at jeg blir tatt på faktafeil. Som vanlig er fotoapparatet med, og jeg har tatt mange nye bilder. Motivene blir ofte de samme som før, men det gjør ingenting. Kanskje blir dette ene nye bildet av Ponte Vecchio bedre enn de 73 andre jeg har av brua fra før?

Gammeldags grafitti - av Michelangelo

Jeg går innom Osteria della Chinghiale Biancho, en liten familiedrevet restaurant som ligger på den andre siden av elven Arno. Jeg vil gjerne ta med kursdeltakerne dit, og vil bare teste ut menyen og service på forhånd. 2 timer senere ruller jeg ut døra. Jeg er full av Bruchetta, Zuppa di Farro og hvite trøfler. Av Prosecco, kaffe og Grappa. Marco og gjengen hans tok særdeles godt vare på meg;) Om det er fordi jeg var alene kvinne, eller fordi jeg skal ha med en stor gruppe på middag om dager, er uvisst. Selv ønsker jeg å tro det første, men aner det er det siste;)

Osteria della Chinghiale Biancho Foto: Trine Kaasen

For en gjeng jeg møter på hotellet! Flotte mennesker i alle aldre. Alle med en forkjærlighet for skriving. Mange ukjente mennesker ristes sammen til en sammensveiset gjeng i løpet av få timer. En merkelig opplevelse egentlig.


Vi skriver, prater, ler og spiser. Vi drikker og danser. Vi er på Uffize-galleriet og i Brunelleschis kuppel. Vi besøker Costanza og Knut på Villa il Paradisino.  Vi koser oss. Og vi lærer mye. Både om skriving og om oss selv.

På kjøkkenet til Costanza - maten er snart klar - Foto: Trine Kaasen

Vi har klatret 463 trappetrinn til toppen av kuppelen.

Gnir man Il Porcellino på trynet, er man garantert å komme tilbake til Firenze!

Utsikt fra kuppelen

Firenze i november, dag 5

Jeg våkner tidlig, jeg har det jo travelt. Det er siste dag i Firenze i dag, og jeg må ta taxi allerede ved 12-tiden. Tiden må brukes effektivt, og allerede kl 8.30 spiser jeg frokost på Bar San Firenze, et lite proseccokork-kast fra Piazza della Signoria.

Det er i dag jeg skal sjekke ut konstruksjonen til Brunelleschi. Jeg har vært oppe i kuppelen på Duomo tidligere, men nå er det jo kommet frem ny informasjon om hvordan i all verden han fikk til det han har fått til. Og da er jo greit å liksom dobbeltsjekke det da.

476 trappetrinn rett opp i himmelen, så er jeg der. En formidabel utsikt over byen, og taksteinene som dekker kuppelen ligger trygt og fint så vidt jeg kan bedømme. Han gjorde nok en strålende jobb, Brunelleschi. Jeg tar bilder i alle himmelretninger og blir misunnelig på alle japanerne som har de fete fotoapparatene. Mitt ser virkelig puslete ut i forhold.

Jeg setter muligens ny rekord i øvelsen nedstigning fra kuppel, for jeg kommer plutselig på at jeg har glemt å stikke innom Marlboro Classic butikken. Og nå har jeg egentlig ganske kort tid igjen før jeg må hente bagen og reise til flyplassen.

Dagen er reddet, tenker jeg, da jeg svingende på en brun papirpose med MCS logo på, løper opp de 46 trinnene til leiligheten.