onsdag 14. mars 2012

Skrivekurs i Firenze

Jeg sitter på Piazza della Signoria, solstrålene rekker akkurat over hustakene som omkranser plassen. De stryker meg lekent over kinnet. Jeg sitter med et Prosecco-glass i hånden, nyter utsikten og livet.

Livet er ikke verst en strålende dag i mars
Jeg venter. På 13 mennesker jeg aldri før har møtt. Jeg har mailet med dem og snakket med dem på telefonenen, og i dag skal vi altså møtes. På Skrivekurs i Firenze.

Jeg har vært her et par dager allerede. Jeg har tråkket opp den lille guide-løypa mi. Og jeg har pugget det jeg skal si. Håper at ingen av gjestene er så godt kjent i Firenze at jeg blir tatt på faktafeil. Som vanlig er fotoapparatet med, og jeg har tatt mange nye bilder. Motivene blir ofte de samme som før, men det gjør ingenting. Kanskje blir dette ene nye bildet av Ponte Vecchio bedre enn de 73 andre jeg har av brua fra før?

Gammeldags grafitti - av Michelangelo
Jeg går innom Osteria della Chinghiale Biancho, en liten familiedrevet restaurant som ligger på den andre siden av elven Arno. Jeg vil gjerne ta med kursdeltakerne dit, og vil bare teste ut menyen og service på forhånd. 2 timer senere ruller jeg ut døra. Jeg er full av Bruchetta, Zuppa di Farro og hvite trøfler. Av Prosecco, kaffe og Grappa. Marco og gjengen hans tok særdeles godt vare på meg;) Om det er fordi jeg var alene kvinne, eller fordi jeg skal ha med en stor gruppe på middag om dager, er uvisst. Selv ønsker jeg å tro det første, men aner det er det siste;)

Osteria della Chinghiale Biancho Foto: Trine Kaasen

For en gjeng jeg møter på hotellet! Flotte mennesker i alle aldre. Alle med en forkjærlighet for skriving. Mange ukjente mennesker ristes sammen til en sammensveiset gjeng i løpet av få timer. En merkelig opplevelse egentlig.


Vi skriver, prater, ler og spiser. Vi drikker og danser. Vi er på Uffize-galleriet og i Brunelleschis kuppel. Vi besøker Costanza og Knut på Villa il Paradisino.  Vi koser oss. Og vi lærer mye. Både om skriving og om oss selv.
På kjøkkenet til Costanza - maten er snart klar - Foto: Trine Kaasen

Vi har klatret 463 trappetrinn til toppen av kuppelen.
Gnir man Il Porcellino på trynet, er man garantert å komme tilbake til Firenze!

Utsikt fra kuppelen

3 kommentarer:

  1. Åååå - jeg vil tilbake! - Med èn gang;(
    - Tusen takk for at jeg fikk oppleve dette sammen med deg, Redaksjonssjef Tone Torp fra Cappelen Damm, forfatter Torkil Damhaug, kursleder Bernt Roald Nilsen og alle de andre kursdeltakerne.
    For et megaopplegg dere hadde Torill! - Jeg syder fremdeles av enorm skrivelyst. Klem fra Hanne

    SvarSlett
  2. Hei Torill. For en fascinerende blogg!

    Og nå ble jeg litt lei meg for at jeg ikke oppdaget den *litt* før, siden jeg ville ha satt himmel og jord i bevegelse for å fått med meg skrivekurset dere nettopp har hatt!!! Jeg bor nemlig i Pisa, og det er bare 1 times togtur unna Firenze (og jeg elsker å skrive). Akk ja, slike slag som livet gir... Kanskje jeg får sjansen en annen gang (vi flytter hjem til Trondheim i august).

    Si fra om det er noe annet morsom som skjer i disse traktene før den tid, da vel. :-)

    Connie

    SvarSlett
  3. Hei Connie
    Det blir nytt skrivekurs i Firenze 31. Okt-4.november. Se mer info på www.toscanareiser.no

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...